- FEIL VEI: - Med retningen Robert Eriksson staker ut, forbereder vi oss på at henvendelsene til FFOs rettighetssenter vil øke, skriver generalsekretæren. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET.
- FEIL VEI: - Med retningen Robert Eriksson staker ut, forbereder vi oss på at henvendelsene til FFOs rettighetssenter vil øke, skriver generalsekretæren. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET.Vis mer

Glemmer vi NAVs samfunnsoppdrag?

Vi opplever at NAVs mål ikke lenger handler om å sette den enkelte bruker i sentrum.

Debattinnlegg

Målsettingen med å etablere NAV var å gjøre det lettere for folk. Én dør inn til hjelpeapparatet, inkludert tiltaksapparatet for å komme i arbeid. Siden etableringen er det likevel saker om NAV som dominerer henvendelsene til FFOs Rettighetssenter. Med retningen Robert Eriksson staker ut forbereder vi oss på at henvendelsene vil øke.

Det er nedslående, men en realitet. Fra vårt ståsted opplever vi at de utviklingsprosessene som nå skjer i NAV og som ligger bak forslaget om sammenslåing og konkurranseutsetting av attføringstiltak, er basert på bedriftsøkonomiske prinsipper. Målet er å systematisk strømlinjeforme tjenestene.

Vi opplever at NAVs mål ikke lenger handler om å sette den enkelte bruker i sentrum for utforming av tjenestetilbudet. I realiteten er regjeringens forslag om å slå sammen ulike tiltak et forslag om å slå sammen grupper som vanlige ledige, sykmeldte og arbeidssøkere med tilretteleggingsbehov - som om de trenger det samme for å komme i arbeid.

Dette forenklingsforslaget vil helt sikkert gjøre det enklere for NAV som virksomhet, men er ikke bra for folk som er avhengige av NAV. Forslaget er ikke begrunnet i et verdigrunnlag med utgangspunkt i brukerens behov, ei heller en faglig begrunnelse. Det er rene bedriftsøkonomiske prinsipper som legges til grunn. Konsekvensene for de ulike brukergruppene beskrives heller ikke i forslaget som er sendt ut på høring. Det er brukere med ulike tilretteleggingsbehov som vil tape på omleggingen.

De fleste har erkjent at det ikke finnes en «quick fix» for å få mennesker med tilretteleggingsbehov i arbeid. Forslaget oppleves derfor som et svik mot folk som har ulike tilretteleggingsbehov. Vi har ingen forståelse for at regjeringen ikke legger forslaget inn i den stortingsmeldingen som er varslet i høst, slik at vi kan få en bred og god diskusjon i Stortinget.

Utfordringene med å få funksjonshemmede i arbeid krever grundige drøftinger og seriøs behandling. Ved å inkludere forslaget om sammenslåing av tiltak i arbeidet med stortingsmeldingen gir det oss som aktør og vi som samfunn mulighet til finne frem til gode løsninger basert på faglige vurderinger ut fra brukerens behov - ikke raske, politiske seire.