Glemt Giddens?

I DAG besøker den britiske sosiologen Anthony Giddens Oslo. Han har vært en inspirator for ideologisk nyorientering i Tony Blairs parti Labour. Dessverre har det norske Arbeiderpartiet lært lite av Giddens. Tiden er overmoden for at også norske sosialdemokrater innser nødvendigheten av verdier som et levende sivilt samfunn og en radikal miljøpolitikk.

På 90-tallet utfordret Giddens sosialdemokratene til å finne en bedre balanse mellom kollektivisme og individualisme. Det var tid for nytenking i en bevegelse som hadde stivnet i et kollektivistisk samfunns- og menneskesyn som tiden var løpt fra.

Giddens etterlyste i boken «Den tredje vei» en strategi for å hindre at lokalt, frivillig engasjement forvitrer. Dette er på linje med prinsipper i KrFs kristendemokratiske ideologi. Frivillige fellesskap skaper mangfold og utfyller statlige institusjoner og bør aktivt støttes av det offentlige. Ap viser liten vilje til dette. Partiet vil fjerne skattefradraget for gaver til brede, folkelige organisasjoner innen kultur, idrett og kirke. Det er historieløst av et parti som ønsker å bli assosiert med dugnadsåndens storhetstid i etterkrigstidens Norge.

Giddens, tredje vei rommet en politikk som for alvor integrerer hensynet til miljøet. Kontrasten til dagens Ap er slående. Partiet domineres mer og mer av den kraftsosialistiske tradisjonen, blant annet vil partiet bygge forurensende gasskraftverk. Jens Stoltenberg er trolig den første i verden som har blitt statsminister ved å felle en regjering på en miljøsak. Utviklingen i partiet gir lite håp om en kursendring. Med tre seter i partiets sentralstyre har det miljøfiendtlige LO strammet grepet om Ap. Dette vil nok bidra til at norske sosialdemokrater fortsetter å se mer bakover enn framover - også i miljøpolitikken.

SOSIALDEMOKRATIET og kristendemokratiet har mange fellestrekk. Ikke minst legger begge retninger stor vekt på solidaritet og sterke felleskapsløsninger. Men det er også klare ideologiske forskjeller. «Vi kan ikke premiere dem som vi mener har valgt feil», sa Stoltenberg om kontantstøtten da han presenterte Aps program i vinter. Utsagnet røper en tenking hvor staten skal avgjøre hva som er rett omsorgsform. KrF vil la familiene selv velge mellom barnehage og kontantstøtte. Den ene omsorgsformen er ikke mer rett enn den andre. Ap står for en utdatert familiepolitikk, når de vil nekte familiene å gjøre selvstendige valg.

Debatten om friskoler viser at Ap mangler en god balanse mellom kollektive og individuelle hensyn. Det er mulig å fastholde to tanker samtidig: både å sikre en sterk offentlig skole og å åpne for ikke-kommersielle friskoler for mindretallet som ønsker det. Mangfold i skolen trenger ikke bare bety variasjon innenfor den offentlige skolen, men at det også finnes supplerende skoletilbud. Det burde Ap anerkjenne.

Norge kunne ha bruk for et sosialdemokratisk parti med en politikk som er mer tilpasset dagens virkelighet. Anthony Giddens har vist én mulig vei å gå. Når skal Jens følge opp?