Glideflukt mot de blåblå

Ingress

Meninger

Kristelig Folkeparti har alt startet en intern evaluering av sitt standpunkt om ikke å bli en del av en borgerlig regjering. Vårt Land har intervjuet en rekke fylkesledere som tror det blir en diskusjon om regjeringsdeltakelse allerede før kommunevalget i 2015. De er positivt overrasket over hvor mye hensyn Høyre og Fremskrittspartiet har tatt til KrF og Venstre i sin regjeringsplattform. De ser et mer sosialt Høyre enn forventet. Innholdet i artikkelen kan neppe tolkes som direkte anger, snarere som en åpning for debatt. Partileder Knut Arild Hareide sier han ikke vil motsette seg en slik debatt, men mener det er for tidlig nå.

Det er ingen tvil om at det var delte meninger i partiet før det landet på standpunktet som nå er realitet, en tilværelse som konstruktivt opposisjonsparti i Stortinget. Men mange tillitsvalgte i partiet kan med god grunn spørre seg hva man var så engstelig for. For på det ene området etter det andre gjør Høyre og Fremskrittspartiet forsiktig tilbaketog fra sin valgkampretorikk. Regjeringens tiltredelseserklæring og debatten om den i Stortinget tyder også på at regjeringen legger seg på en sentrumsnær linje. Når vi så vet at både KrF og Venstre er stinne av markedsliberalere, er trolig veien, i politisk forstand, kort til en firepartiregjering.

Men tid vil det ta. KrF har ennå til gode å se hva regjeringen presenterer i sin tilleggsproposisjon til neste års statsbudsjett. Der får de for første gang se hvordan Høyre og Fremskrittspartiet vil finansiere sine skattelettelser og sine ekstra satsinger. Går det ut over landbruk og bistand, vil pipa raskt få en annen lyd i KrF. Det er imidlertid lite trolig. Erna Solberg har som mål å sitte lenge i stolen. Neste fredags budsjettillegg er derfor trolig tilpasset alle de fire partienes kjernesaker og verdier. De nærmeste to åra vil vise hvilke av partiene rundt Høyre som blir mest utålmodige. Frp vil måtte stagge velgere og tillitsvalgte som synes regjeringen blir altfor lik den de bekjempet. KrFs og Venstres velgere vil ikke skjønne hvorfor partiene er i skyggefulle omgivelser i Stortinget, når de kunne hatt statsråder i flere departementer. Mest trolig har alle partilederne is i magen til etter kommunevalget. Det blir den første store folkeavstemningen som viser hvem som valgte riktig strategi.