Anmeldelse: Anne Spurkland, «Frisk nok»

Glimrende korreks

Anne Spurklands glassklare prosa om det innfløkte immunforsvaret er en uhyre verdifull korreks til konspirasjonsteoretikere, sjamaner og sjarlataner.

IMMUNOLOG: Anne Spurkland fotografert på jobben ved Rikshospitalet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
IMMUNOLOG: Anne Spurkland fotografert på jobben ved Rikshospitalet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

Et googlesøk på ordene «styrk immunforsvaret» gir 334 000 treff. Du får tips om alt fra nøye tilmålte daglige doser sellerijuice – ganske nøyaktig 470 ml – til sjaman Dureks spirituelle råd om mantraer som styrker immunforsvaret mot både kreft og koronaviruset.

Det er også et vell av mer uskyldige tips og bøker og råd, som Fedon Lindbergs honning- og ingefærkur, eller fårikål, gurkemeie, piller og akupunktur.

Alt dette fra en alternativ industri som tjener milliarder på mennesker som er overbevist om at veien til god helse er et sterkt immunforsvar, som kan bygges opp gjennom mirakelkurer. Men er egentlig et sterkt immunforsvar et mål i seg selv?

Klokt immunforsvar

Nei, fastslår immunolog Anne Spurkland i denne glassklare, saklige og svært informative boka. Et sterkt immunforsvar kan gjøre deg virkelig syk. Det vi trenger er et klokt immunforsvar, skriver Spurkland, med en av bokas mange gode bilder.

Hun tilbakeviser også at det finnes en mirakelkur for å få et sterkt immunforsvar. Det er som med mye annet, bestemt av gener og miljø. Men visse ting kan vi gjøre. Immunforsvaret påvirkes av døgnrytme, fysisk aktivitet, stress, alder og kjønn, og også av det vi putter i oss. Her viser hun til to enkle råd fra forfatter og journalist Michael Pollan; «Spis mat, ikke for mye og mest planter.» «Ikke spis mat som oldemoren din ikke ville gjenkjent som mat.»

Det er utrolig mye informasjon i denne boka, som gir et imponerende lettfattelig innblikk i det Spurkland selv beskriver som et svært komplekst fagområde. Immunforsvaret er overalt, forteller Spurkland. Det starter ved kroppens yttergrenser og ender inne i hver enkelt celle i kroppen, og dets oppgave er å beskytte oss mot det som er fremmed. Hun beskriver hvordan cellene kommuniserer og samarbeider. Og hun forteller om infiserte celler som dør for å ofre seg for felleskapet. Alt for å forsvare kroppen mot skader, sykdom og mikrober, lik et slags fremmedfiendtlig demokrati.

Det beste er at hun rydder opp i begrepene våre, som ikke sjelden er skapt av tendensiøs forskning og avisoverskrifter. Blant annet forteller hun om forholdet mellom god helse og det å ha et dårlig immunforsvar, og at mye av det vi oppfatter som sykdom er tegn på at immunforsvaret arbeider for å gjøre kroppen frisk. Det kan få temperaturen til å stige, og man får feber, blir trøtt og føler smerte og ubehag.

Formidlingspris

Coronaviruset, forklarer hun videre, er spesialist på å snike seg unna immunforsvarets tiltak for å begrense virusinfeksjonen. Viruset kutter varslingssystemene som melder fra om at noe må gjøres. Immunforsvaret reagerer sent. Og når reaksjonen kommer, er den i noen tilfeller for sterk og kaotisk. Det som skulle beskytte kroppen, blir da i stedet det som ødelegger og bryter ned.

Da jeg for noen år siden slet meg gjennom de håpløse lærebøkene på sykepleiestudiet, var en av mine kjepphester at språket og formidlingen kun bidro til å tåkelegge og komplisere det som ofte var ganske enkelt. Spurklands bok er et glimrende eksempel på det motsatte: Hvordan gjøre det komplekse forståelig for menigmann- og kvinne. I tillegg til å unngå fagord, bruker hun korte, presise setninger, og synes hele tiden opptatt av at leserne skal henge med.

Det er ikke uten grunn at hun sist uke mottok UiOs formidlingspris for «sine evner å fremstille komplisert stoff på en pedagogisk, engasjerende og klar måte, både til studenter, til kolleger og til allmenheten». Spesielt har hennes klarttenkende hode og røst vært viktig gjennom koronatiden, der hun ukentlig har stilt opp i media.

Vaksinens historie

Spurkland er klinkende klar på at ingen medisinske tiltak har hatt større betydning for menneskers overlevelse enn vaksiner. Hun går gjennom vaksinens historie, forklarer forskjellen på levende og døde vaksiner og ulikheten mellom de ulike koronavaksinene. Hun forklarer også hvordan det å bli dårlig av en vaksine betyr at den er virksom, fordi hensikten er at kroppen skal gjenkjenne den som farlig, slik at hukommelsescellene reagerer når virus angriper.

Sånn sett er denne tvers igjennom saklige boka en uhyre verdifull korreks, i en tid der nettet florerer av de villeste konspirasjonsteorier og talltukling fra vaksinemotstandere.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer