Glimrende, Molvær!

«Akkurat det samme som før, men helt forskjellig,» sa Jan Garbarek da han en gang ble spurt om musikken på sin nye plate. Nils Petter Molvær kunne ha sagt det samme om «Solid Ether», oppfølgeren til den høyt prisbelønte og stort solgte «Khmer», som utkommer i dag.

«Det samme» fordi Molværs nakne, lyriske trompetfortellinger og de musikalske omgivelsene han velger til dem handler om mye av det samme som sist, på samme måte som diktere eller malere kan beskjeftige seg med de samme store temaene i bok etter bok, bilde etter bilde, uten å gjenta seg selv. «Helt forskjellig» fordi fargene denne gang er klarere og uttrykket enda mer dynamisk, heftigere på det heftigste, enda åpnere, mer pustende og mer «nede» i den andre enden av skalaen. Mellom de tøffeste elektrogroove-forløpene på «Ligotage» og Sidsel Endresens sang over Molværs pianokomp på «Merciful» ligger det et atomkraftverks forskjell - men det kommer an på huden som hører hvor strålingsfaren er størst, for å si det sånn.

Med «Solid Ether» står Nils Petter Molvær for alvor fram som en musiker og musikalsk regissør med sterk og klar identitet. Han har vært raus med å fortelle oss om tilsiget til den brønnen han øser av, fra Miles Davis og Jon Hassel via Joni Mitchell og Billie Holiday til Brian Eno, Bill Laswell, Massive Attack og Basement Jaxx, men han er raus med sitt eget bidrag også, når han kryster ut sammen med gitarist Eivind Aarset, bassist Audun Erlien, DJ Strangefruit og trommeslagerne Per Lindvall og Rune Arnesen, assistert av gode hjelpere på produksjonssiden, først og fremst Reidar Skår. På ny har han hentet ned noen besnærende vakre melodilinjer fra sin musikalske himmel, og spiller dem inn til beinet, enten han nå står alene på klippekanten med hornet eller midt i infernoet av elektroakustisk røyk og damp. Det er tidvis betagende, og om noen lurer på om «Solid Ether» er jazz, er det bare å si at trompetspill som Molværs er uløselig knyttet til jazztradisjonen, og at resten av musikken antakelig er med på å utvide og videreføre den. Aldeles glimrende, spør du meg.

# Terje Mosnes

terje.mosnes@dagbladet.no