Glimrende visepsykiatri

Et musikalsk bygdedyr.

CD: Ti år etter at vokalisten og låtskriveren albumdebuterte med den mer rocka countrytrioen Tolv Volt, står han nesten alene og «naken» fram med et debutalbum som imponerer like mye for hva det ikke har som hva det faktisk har.

Bjella fra Ål, nå bosatt på gården Nedre Styrkestad i Øvre Ål, er et funn for deg som liker at tekster er mer enn ord med musikk til. Mye levd liv skal ut, og han formidler det på dialekt - på en myk, liketil, ærlig og sår måte.

Det store i det små


Uttrykket er tilsynelatende langt unna det produsent Kjartan Kristiansen er familiær med fra sitt DumDum Boys. Men det er et godt svennestykke han har begått fra produsentstolen. Han er dessuten uttalt fan, helt fra Tolv Volt-tida, og har mast på at solodebuten måtte komme.

Og Kristiansen har sett storheten i det små, og lar Bjella være seg sjøl - en countryinspirert visesanger og trubadur med gitar og med et musikalsk bakteppe så forsiktig til stede at du nesten ikke merker det. For selv om blant andre Geir Sundstøl (diverse strenger), Olav Luksengård Mjelva (fele/hardingfele), Per Zanussi (sag), Lars Håvard Haugen (pedal steel) og Kjartan (ak. gitar) bidrar, holder de seg hele tida et stykke bak i lydbildet - som om de frykter at de skal stjele oppmerksomhet fra hovedpersonen.

Tekstmessig er det naturlig å sammenlikne med Vinje-sønnen Odd Nordstoga og et kjent band fra kommunesenteret Ål. Men mens Hellbillies synger om bygdeoriginaler, er det bygdeoriginalen sjøl som synger på «Heidersmenn».

Bygdedyret


Det handler om ting voksne menn er opptatt av - en sliten pickup, en tur til sundre (sentrum) i tilfelle han skulle gå glipp av noe, det nye livet på «Øvre-Ål Resort» (om omveltningene i landbruket), bygdedyret (han savnet det faktisk da han vendte tilbake til hjemtraktene), outsidere og annet folk og fe.

Men mest av alt handler det om tapt kjærlighet. Direkte trist er «Kamerat mot kamerat», om han som stakk av med fruen (Eg går nå rundt i mitt tomme hus / du går rundt i elskovsrus / Kan du hugse at eg sa / gode venni er gode å ha). Du får lyst til å trøste stakkaren. Men han feier stoltheten til side, og i «Psykisk kan du vera sjøl» svelger han ydmykelsen og kommer med en utstrakt hånd (Sjå koss augan mine renn / hjarta mitt blør / psykisk kan du vera sjøl / Kom hit og sett deg ned / du kan vel sjå litt stort på det).

Tre av låtene er nyinnspillinger av Tolv Volt-låter, deriblant den glimrende åpningen «Visepsykiatri» fra 2003-albumet «Kalas». Det var det nok ikke så mange som fikk med seg, men nå har du en ny sjanse til å bli kjent med hverdagslyriker og filosof Bjella, og hans verden av «gamlinga og trygdebygdeharrya med hue full tå statspeng». Du vil neppe angre.

Spiller på Clublarm fredag (Herr Nilsen).

Glimrende visepsykiatri