ALBUM: Drømmer du om å bli artist? Gjør deg selv en tjeneste: Lytt til Prefab Sprout-hyllesten «Albuquerque», refrengene på «A Skin To Few» og introen til «Deer In The Headlights», og spør deg selv hvorfor alt det andre på denne plata renner mellom ørene som en behagelig vind du ikke erindrer, selv om du prøver.

Slike spørsmål gjør at du setter pris på håndfaste, kjedelige arbeidsoppgaver, for det er jaggu ikke lett å si hva som gjør at noen gjør det stort med instrumentrik, folkevennlig gitarpop, mens andre ubemerket glir forbi uansett hvor flinke de er til å plassere saksofoner og ukuleler i lydbildet.

Jeg har ikke svaret (og ville aldri gitt det uten saftig betaling), men en banjolåt som tittelsporet er i hvert fall ikke det som hever deg over røkla, all den tid Lind, Rybak og Mraz spilles i hjel på P1.

Å være original når man er sjangertro og tviholder på en lavmælt vokal, er like vanskelig som det er dødsviktig, og den nødvendige tvisten finner man heller ikke i tekstene som verken føles viktige eller personlige nok til å røske lytteren ut av det kosekomaet som platen i det minste setter deg inn i.