For en del år tilbake fikk undertegnede audiens hos Egil Drillo Olsen i forbindelse med et intervju. Fram til døra gikk opp hadde han - fra min tidlige barndom - vært en integrert del av oppveksten. Den stillfarne og sindige Drillo hadde fylt tv-skjermen og avisforsider og fungert som bærende samtaleevne i alle familiesammenkomster: At han nå sto foran meg, et norsk symbol av kjøtt og blod og i levende live, var overrumplende.

Noen få individer preger hverdagen vår i så stor grad at de nærmest får et mytisk skjær over seg. Drillo er definitivt en av disse. Nå foreligger biografien «Mine Kamper» som følger ham fra start og nesten til mål, der han sitter på terrassen som 78-åring og ser tilbake.

Myten om professoren

«Mine kamper» er skrevet av Alfred Fidjestøl, som med sin stødige fortellerstil og høye produktivitet har levert biografier på løpende bånd med stor spennvidde. Personene omfatter blant annet en tysk filosof, en melankolsk vestlandsforfatter, en kjendisapekatt og nå altså en norsk landslagstrener i fotball.

Bak den Drillo som har etset seg inn i befolkningen, finner vi den skarpe fagmannen med et bredt interessefelt og mange akademiske strenger å spille på. Myten om professoren som erobret folkets fotballhjerter kjenner vi alle, men færre av oss vet mye om detaljene i den strukturelle og vitenskapelige tilnærmelsen Olsen tok i bruk for å erobre norsk fotball.