Glitrende fra kulturrevolusjonen

Dai Sijie «Balzac og den lille kinesiske syersken» Oversatt av Bente Christensen Gyldendal Daj Sijie har «alt» som forfatter: stil, poesi, humor, kunnskap, oppfinnsomhet, intelligent lekenhet - og skjebne.

Vi er i kulturrevolusjonens Kina, dette for ettertida så vanvittige prosjekt med bl.a. å skulle folkeliggjøre en elite som per definisjon var fiender av folket.

Boka er delvis selvbiografisk idet forfatteren Dai Sijie selv ble utsatt for Maos «omskolering» der barn fra akademikerhjem ble sendt på bygda for å oppdras av folket.

De to som her skildres, settes til å bære gjødsel (skvalpende dobøtter) på et gudsforlatt sted i fjellene. Fag- og skjønnlitteratur er forbudt, bortsett fra Maos lille røde og faktabøker om håndverk og jordbruk - og det er nettopp under slike forhold at litteratur får en så enorm betydning. Så stor at våre to helter er villige til å ofre livet når de kommer over en koffert med vestlige klassikere. Flaubert, Dostojevskij, Balzac blir slukt med en litterær hunger så sterk at en overmett vestlig leser kan misunne dem.

«Balzac og den lille kinesiske syersken» er også en vakker og usentimental kjærlighetsfortelling, skrevet med en direkte og muntlig stil.

Forfatteren leker seg med flertydige og nesten karikerte personer, absurditeter og konkret-poetiske naturskildringer. Den rystende tematikken til tross, her er mye humor eller tragikomikk. Som når den fiolinspillende akademikersønnen spiller Mozart for de forferdede bøndene, som først slapper av når han forsikrer dem om at melodien heter «Mozart tenker på Mao». Eller når de to skal opp i fjellene for å samle folkets ekte sanger, som viser seg å inneholde patetiske, smågrisete tekster. (Her vil vel en Knut Buen rynke litt på nesa over Sijies harselas over den folkelige kultur).