I tillegg skal deltakerne fra de nordiske land og fra Sør-Afrika, Namibia, Zimbabwe, Angola og Mosambik rette blikket framover og diskutere nye former for samarbeid. Blant deltakerne er både frigjøringsledere, politikere, diplomater og solidaritetsaktivister. Nå er apartheid i formell forstand avskaffet, og alle hyller Nelson Mandela. Bør ikke den neste utfordringen derfor være å bekjempe det urettferdige økonomiske verdenssystemet, også kjent som global apartheid?

Konferansen springer ut av et nordisk historieprosjekt som nærmer seg avslutning, og som dokumenterer og analyserer de bidrag som nordiske land har ytt til frigjøringskampen mot kolonialisme og rasisme. Jeg tror de fleste av oss som har vært engasjert i dette prosjektet, som har vært ledet av Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala, sitter igjen med en klar følelse av at ukritisk hyllest og selvgratulasjon er lite kledelig. Til det har den nordiske innsatsen - selvsagt - vært altfor beskjeden i forhold til de store ofre som frigjøringskampen har medført for den afrikanske befolkningen selv. Vi skal heller ikke glemme at det tok 25 år fra fredsprisvinneren Albert Luthuli i 1960 bad om økonomiske sanksjoner til Norge tok et avgjørende skritt, og selv da var det en lov full av smutthuller. Norske skipsredere stod i fremste rekke som leverandører av krigsviktig olje til et system som av FN var stemplet som en forbrytelse mot menneskeheten. Og når det gjelder Angolas frigjøringskamp, sviktet Norge fullstendig da situasjonen var som mest kritisk - med sørafrikansk invasjon - i 1975.