Global innsats mot miljøgifter

«Det er avgjørende at utviklingsland får økt kompetanse i bruk og håndtering av kjemikalier.»

På verdensmarkedet finnes det mellom 50000 og 100000 forskjellige kjemikalier, mange av dem med ukjente helse- og miljøegenskaper. Selv for de mest kjente miljøgiftene er det enorme utfordringer i utviklingslandene. Nå er det grunn til å håpe at FN-toppmøtet som nå pågår i Johannesburg, kan bli en milepæl i det globale kjemikaliearbeidet.

Kjemikalier er til stor nytte i mange sammenhenger. Det finnes kjemikalier i alle ting vi omgir oss med og bruker - i mat, tannkrem, sjampo, klær og leker. Problemet er at kjemikaliene trolig fremkommer i rundt 1- 2 millioner ulike stoffblandinger og i utallige bearbeidede produkter. Mangelen på kunnskap om helse- og miljøvirkningene er kanskje den største utfordringen på kjemikalieområdet.

Mange kjemikalier vet vi imidlertid at er farlige. De kan være kreftfremkallende, allergifremkallende, skade forplantningsevnen eller arvestoff og forårsake uopprettelige skader på naturen. Spesielt gjelder dette miljøgiftene - kjemikalier som er giftige, lite nedbrytbare og som hoper seg opp i næringskjedene i naturen. Slike kjemikalier er svært vanskelige å fjerne når de først er sluppet ut. Tidligere utslipp av miljøgiften PCB viser hvor alvorlige, langvarige og kostbare konsekvenser slik forurensning kan ha. I Norge har vi nå en svært krevende oppgave i å rydde opp i grunn og sedimenter i sjøen som er forurenset av bl.a. PCB. Dette viser at det lønner seg å være føre var.

Utslipp og bruk av farlige kjemikalier er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet. Derfor må utslipp av miljøgifter som truer matforsyning, helse og miljøtilstanden reduseres. Vi er helt avhengig av internasjonalt samarbeid for å lykkes i dette. Bare en liten del av forurensningene i Norge stammer fra egne kilder, og nasjonale tiltak alene vil ha begrenset effekt. Miljøgifter transporteres rundt kloden og forurenser områder langt vekk fra stedet der de ble brukt. På grunn av hav- og luftstrømmer er Norge, inkludert Svalbard, blant de områder i verden som mottar mest langtransporterte miljøgifter. Nordområdene kan sies å være en geografisk dumpingplass. Isbjørn og polarmåker er alvorlig truet av miljøgiftutslipp.

Regjeringen ønsker raskt å stanse bruken av de farligste miljøgiftene, og vi mener det bør være et internasjonalt mål å stanse utslipp av alle miljøgifter innen 2020. Ikke bare fordi Norge rammes, men fordi vi også har et globalt ansvar. Vi håper toppmøtet om miljø og utvikling i Johannesburg i disse dager vil gi et avgjørende bidrag i riktig retning.

Siden det forrige FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling i Rio for ti år siden har det vært fremgang på flere områder. Det nylig utviklede globale systemet for klassifisering og merking av kjemikalier er et direkte resultat av Rio. I Johannesburg vil EU og Norge stå sammen bak kravet om at systemet nå skal gjennomføres globalt. Norge er villig til å bidra med betydelige midler til et såkalt partnerskapsprosjekt for å hjelpe til å innføre systemet i utviklingsland.

Et annet viktig gjennombrudd siden Rio kom i fjor gjennom undertegningen av Stockholm-konvensjonen om organiske miljøgifter - et regelverk som globalt forbyr de 12 verste miljøgiftene vi kjenner. Norge ratifiserte konvensjonen i sommer, og vi vil arbeide for at flest mulig andre land ratifiserer denne viktige konvensjonen. Det er likevel bare en svært liten gruppe kjemikalier som omfattes av globale konvensjoner. Vi vil derfor arbeide for å utvide antallet miljøgifter som omfattes av dem. Det er spesielt behov for å etablere en global avtale om tungmetaller, i første omgang rettet mot kvikksølv og blyholdig bensin.

Det er viktig at det internasjonale samfunn på toppmøtet i Johannesburg gir et klart mandat for å intensivere den globale innsatsen mot miljøgifter i årene som kommer. Det er allerede klart at toppmøtet vil slutte seg til en bred strategi for å få til en bedre internasjonal kjemikalieforvaltning. Norge har spilt, og spiller, en aktiv rolle i å fremforhandle ambisiøse og forpliktende avtaler. Norge har fått gjennomslag for støtte til utviklingslandene og for å involvere internasjonale hjelpeorganisasjoner i kjemikaliearbeidet. Vi er villig til å bidra med vesentlig bistand til et partnerskapsprosjekt for opprydning i lagre av gamle plantevernmidler i Afrika. Vi ønsker klare forpliktelser om rask tilslutning til og gjennomføring av avtaler som allerede er inngått. Norges forslag om forpliktende innsats mot tungmetaller har vi foreløpig ikke fått tilstrekkelig tilslutning til.

Kjemikalieindustrien har stor betydning i verdensøkonomien. Ifølge OECD utgjør verdien av kjemikalieproduksjon i verden over 20000 milliarder kroner pr. år, eller verdien av rundt tretten norske bruttonasjonalprodukt, og kjemiske produkter utgjør nesten ti prosent av verdenshandelen. Det ventes at produksjonen vil nesten dobles innen 2020. Den klart største veksten ventes å komme i utviklingsland, der kapasiteten for å håndtere farlige kjemikalier er klart dårligere enn i OECD-landene. Mange farlige kjemikalier som er forbudt i Norge og andre vestlige land, brukes fremdeles i utviklingsland.

Det er avgjørende at utviklingsland får økt kompetanse i bruk og håndtering av kjemikalier. Industrilandene har et klart ansvar for å bidra teknisk og økonomisk. Det er spesielt viktig når kjemikalieindustrien i økende grad etablerer seg i utviklingsland, slik prognoser fra OECD viser. I utviklingsland er det også store lagre av gamle plantevernmidler. Mye av dette er kjente miljøgifter. En spesiell innsats er nødvendig for å samle inn og ødelegge disse plantevernmidlene, kanskje særlig i Afrika. En rekke organisasjoner, ledet av Verdensbanken, planlegger et initiativ for å gjennomføre dette i Afrika. Som nevnt ovenfor, Norge vil benytte anledningen i Johannesburg til å arbeide for å realisere dette.

Industrien har et spesielt ansvar for å skaffe grunnleggende kunnskap om helse- og miljøfare forbundet med kjemikalier. Det frivillige globale arbeidet fra industriens side er viktig, men tempoet er ikke høyt nok. Et nytt kjemikalieregelverk som nå utvikles i EU, vil innføre nye krav til industrien om at det skal finnes helse- og miljøinformasjon før et kjemisk produkt kan markedsføres innen EØS-området. Å bidra til at tilsvarende krav blir gjort gjeldende globalt vil være en prioritert oppgave for Norge.

Forhandlingene før Johannesburg-møtet førte i liten grad til grensesprengende nye mål eller forpliktelser, heller ikke på kjemikalieområdet. Bildet er likevel ikke helsvart. Norge skal jobbe for at Johannesburg-møtet blir en milepæl for å øke den globale innsatsen mot utslipp av miljøgifter og for å få til en bedre håndtering av alle kjemikalier på globalt nivå. Det er nødvendig for at vi skal overlate jordkloden i en bedre tilstand til kommende generasjoner.