Global rekyl

VESTLIGE VERDIER: Vår vestlig styrte globalisering opplever nå en rekyleffekt.

Opptøyene i kjølvannet av Muhammed karikaturen og det massive muslimske kravet om norske og danske unnskyldninger viser at globaliseringen ikke bare er en enveisprosess - der den globale markedsøkonomien rulles ut på vestlige premisser - men også kan slå tilbake, med en slags rekyl effekt, som ved et våpenskudd. Med Verdens handelsorganisasjon, OECD og Verdensbanken i spissen, har vi vært vant til å framheve den vestlige markedsøkonomiens fortreffelighet og å sette markedet aktivt ut i live. Selskaper i avanserte industrinasjoner herunder også nordiske, etablerer seg verden over på jakt etter ressurser, billig arbeidskraft, nye markeder og attraktive finansplasseringer i nye vekst-økonomier. Markedskonseptet er i hovedsak vært tuftet på vestlig modeller, og selskapslover, konkurranselover i øst og sør skrives ofte av fra ledende vestlige industriland.Sammen med utbredelsen av markedsøkonomien sender Vesten også et globalt politisk budskap om menneskerettigheter og demokrati. Vi i Vesten er stolte av våre til dels dyrekjøpte friheter, herunder ytringsfriheten og vår folkelige rett til å bedømme og avsette politiske ledere. I Skandinavia er vi også stolte av at vi klarer å kombinere markedsøkonomiens krav til effektivitet med betydelig likhet og anstendige arbeidsvilkår. Vi vil gjerne også dele litt med oss globalt, og støtter derfor utviklingsland med 1% av vår velstand.

VESTENS LEDENDE selskaper foretar ikke bare kommersielle investeringer i sør og øst, men tar nå i stigende grad også eksplisitt med seg vestlige verdier på kjøpet. Oljeselskap som BP, Shell og Statoil er ikke i Aserbajdsjan, Angola og Nigeria bare for å utvinne olje/gass og ellers tilpasse seg lokale myndigheter. De er der også med et budskap om vestlige verdier, om åpenhet om pengestrømmer og demokratisk forankret ressursforvaltning. I stigende grad er denne verdieksporten også støttet av oljeselskapenes hjemland, herunder britiske og norske myndigheter. Ideelle organisasjoner i oljeselskapenes hjemland forventer dette av dem. Med utgangspunkt i vestlige verdier reiser Amnesty, Transparency slike krav på vegne av sivilsamfunnet i de oljerike statene, som tilsynelatende ikke får sin rettmessige andel av godene og heller ikke kan uttrykke dette i fri politisk meningsdanning. I klesvarebransjens merkevarekjeder som Bik-Bok; Hennes & Mauritz og KappAhl kombineres også eksport av markedsøkonomi med vestlige verdier i form av kontrakter der forretningsmessige og verdimessige aspekter integreres. Tekstilproduksjonen som disse kjedene lever av, foregår gjerne i sørøstlige land som Kina og Vietnam, der vestlige selskaper har investert, drevet av ekstremt lave arbeidskostnader og stabil og flittig arbeidskraft. I den seinere tid har også klesvarekjedene engasjert seg med et verdibudskap som inkluderer forbud mot barnearbeid, anstendig arbeidstidsbestemmelser og arbeidsvilkår ellers. Slike pålegg inkluderes nå mer og mer i kontraktsinngåelsen, ved siden av tradisjonelle hensyn som pris og kvalitet.

GLOBALISERINGEN handler således ikke bare om økonomi, men også om en parallell flyt av verdier og holdninger over landegrensene, og denne flyten har i lengre tid foregått mye på Vestlige premisser. I en neste fase ser vi nå at flyten også slår andre veien. Vår vestlig styrte globalisering har fått en rekyleffekt tilbake. Mest dramatisk har, som allerede nevnt, Skandinavia nylig erfart det med Muhammed-tegningene. Når verdistrømmen slår tilbake fra sørøst til vest og norsk blasfemilovgiving får sin autoritative fortolkning fra Mecca våkner vi til et mareritt vi ikke trodde vi skulle oppleve. At vi i tiår har presset på for å påvirke arabisk konkurranselovgiving og politisk styresett fra Washington og Brussels har kanskje gått oss litt hus forbi? Mindre dramatisk, men desto mer virkningsfullt er den nære rekyleffekten fra våre europeiske brødre og søstre i øst. Under markedsøkonomiens frihandelsfane selger vi dem gjerne våre varer, og etablerer gjerne også produksjonsvirksomhet der for å styrke våre selskapers konkurranseevne, men når de peker på at markedet også bør gjelde for tjenester sier vi stopp. Rekyleffekten slår også inn fra Sør, der Afrika og Latin-Amerika står klar med landbruksvarer som de vil ha inn på europeiske og nordiske markeder, med henvisning til de samme markedsprinsippene som vi ellers forfekter. Her møter oss selv i døra både med hensyn til økonomi og politikk.

VI HAR ENNÅ antakelig bare sett begynnelsen på utfordringene fra en mer omfattende globalisering, der både kommersielle og verdimessige initiativ og innflytelse går flere veier. Vekstmarkedene i øst og sør vil høyst sannsynlig gi regionene langt større innflytelse, evne til å ta initiativ og evne til å sette tonen både i kommersiell utvikling og i internasjonal verdidebatt.Her i Norden bør vi kanskje benytte Muhammed-sjokket til å gå i oss selv og sjekke ut hva vi står for. Vi må utvikle konsistente verdisyn og kan åpenbart ikke preke markedsøkonomi og frihet bare når den går en vei, for så å preke proteksjonisme når den går andre. Opinionen i Skandinavia kan åpenbart stå rakrygget bak krav om «menneskelige» arbeidsvilkår, som fagbevegelsen kjempet fram i det forrige århundret. Men samtidig må de tilpasses lokale forhold. Dersom vestlige selskap heroisk avskaffer barnearbeid ved å si opp kontrakter med sine leverandører, kan de i stedet ha stimulert til barneprostitusjon når barnearbeiderne blir satt på gata.Vi kan nok også stå stolt fram med våre idealer om ytringsfrihet og politisk demokrati, men vi må forstå at slikt krever modning og ikke kan stampes opp av jorda i en håndvending slik USA har forsøkt i Irak og Afghanistan.

SAMTIDIG VIL vi i Vesten også møte krav fra kulturer som er mer «utviklet» enn vår på andre felt. Vårt forhold til dyr, både som forsøksobjekter og som matvareindustri scorer neppe særlig høyt på en del buddhistiske og hinduistiske verdiskalaer. Vår fragmentering av familier og neglisjering av eldre vekker nok heller ikke beundring i Østen.Vesten vil antakelig stå seg bedre på å gå inn i en mer respektfull verdidialog der vi kan lytte til hverandre og unngå heroisk storm på barrikadene både fra den ene og andre siden. Initiativene fra moderate kristne miljøer og Islamsk Råd er i så måte en god begynnelse, og bør kanskje bygges videre ut.