Global urbefolkningskunst

Samenes kunsttradisjoner kan følges langt tilbake i forhistorisk tid. Kunst var en integrert del av samfunnslivet og var derfor ikke skilt ut som et eget begrep. Kunsten inngikk i måten å leve på, måten man forholdt seg til omgivelsene på, i hvordan man utformet gjenstander til bruk i det daglige, i menneskets oppfatning av universet og sin plass i det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Som en del av billedkunsttradisjonen er runebommene (sjamanens tromme) den viktigste kilden til en dypere forståelse av den gamle samiske verdensanskuelse, identitet og kulturelle særpreg, men er samtidig en nøkkel til forståelse av deler av kunsten fra vår egen tid. Trommene må sies å være et hovedelement i den samiske kulturarven, på samme måte som for eksempel vikingskipene og stavkirkene er det for den norske.

Framveksten av en spesifikk samisk billedkunst skjedde fra omkring år 1900 og i tiden fram til 1945. I denne perioden kan man si at samisk kunst utviklet seg fra en forutinntatt og tradisjonelt forankret utøvelse av håndverk (duodji), til en frigjort personlig kunst skapt av samiske kunstnere.

Det er vanlig å nevne tre navn som samiske kunstnerpionerer eller som grunnleggere av samisk billedkunst: Johan Olafson Turi (1854- 1936), Nils Nilsson Skum (1872- 1951) og John Andreas Savio (1902- 1938).

John A. Savio var den første samiske kunstner med utdannelse, og han foretok studiereiser til Europas kunstmetropoler. Han ble inspirert til kunstneriske uttrykk som skiller seg fra det samisk tradisjonelle. Allerede på dette punkt i Savios produksjon møter vi det jeg kaller «det samiske dilemma». Motsetningen mellom de populære og tradisjonelle samiske motivene og de ikke-samiske motivene, der Savio arbeider i tråd med tidens herskende kunstretninger. Gjennom sitt liv og virke stilte Savio spørsmålet om hva som er samisk billedkunst.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer