Global valgkamp uten program

Det er fire måneder til Norge kan bli valgt inn i Sikkerhetsrådet i FN. Men statssekretær Raymond Johansen har ennå ikke noen strategi for hva man vil oppnå i verdens mektigste forsamling.

- Vi diskuterer nå nøye for å finne en rød tråd i vår politikk, sier statssekretær Raymond Johansen i Utenriksdepartementet.

I 1997 ble Sverige valgt inn i FNs sikkerhetsråd med hele 152 stemmer. Et kjernepunkt i den svenske valgkampanjen var et program for hva landet ønsket å oppnå i den mektige forsamlingen.

- Vi brukte lang tid på å drøfte hvorfor vi ville inn i Sikkerhetsrådet, og utformet tidlig et program i tre punkter for hva vi ville oppnå. Dette programmet brukte vi i valgkampanjen, forteller en av ringrevene i svensk utenrikspolitikk, statssekretær Jan Eliasson.

SVERIGES MÅL var å få til bedre systemer for konfliktforebygging, fredsbevarende operasjoner som også omfattet det sivile samfunn og mer åpenhet.

- Å komme inn i Sikkerhetsrådet var ikke noe mål i seg selv. Vi ønsket plassen fordi vi ville oppnå noe, forteller Eliasson. Han forteller at at programarbeidet var vanskelig.

- Det er uvanlig at land formulerer klare programmer i slike valg. Klart formulerte ambisjoner kan også skremme bort medlemsland, sier Eliasson.

Programmet - som det svenske utenriksdepartementet drøftet seg fram til i startfasen av kampanjen - baler det norske utenriksdepartementet med nå, bare fire måneder før valget som kan gi Norge plass ved bordet der noen av verdens viktigste beslutninger fattes. Fram til nå har kampanjen vært preget av hva Norge har gjort internasjonalt, ikke hva regjeringen ønsker å gjøre. I Sikkerhetsrådet må Norge ta standpunkter til konfliktfylte saker som for eksempel de drepende sanksjonene mot Irak, til hvordan FN skal stable effektiv fredsbevaring i Afrika på beina og til kravet om reform av FN.

- VI ER INNE I EN PROSESS, og vi håper den vil bidra til å utvikle oss utenrikspolitisk. Vi arbeider med å utforme en konsistent politikk som vi kan bruke til å begrunne våre standpunkter med, dersom vi blir valgt inn i Sikkerhetsrådet, sier Raymond Johansen.

Departementet har bedt norske forskere om hjelp til å formulere en sammenhengende politikk for det utall av saker regjeringen må ta stilling til, dersom Norge kommer inn i Sikkerhetsrådet.

Ifølge Johansen har UD henvendt seg til Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Fredsforskningsinstituttet (PRIO) og FAFO.

- Kompetansen herfra er meget viktig som verktøy for å håndtere alle oppgavene vi får i Sikkerhetsrådet, dersom vi blir valgt inn, sier Johansen.

NUPI-forskeren Henrik Thune er en av dem som arbeider innenfor instituttets FN-program.

- Norge bør ha et konkret program for hva vi vil med en plass i Sikkerhetsrådet. Uten klare tanker bak et eventuelt medlemskap, blir innflytelsen der av symbolsk art, sier han.

Henrik Thune mener det som karakteriserer norsk utenrikspolitikk er mangelen på en systematisk politikk.

- I Sikkerhetsrådet vil viljen til å ta klare standpunkter og profilere egne saker være avgjørende for å få innflytelse. Norge vil i større grad enn nå måtte begrunne sine standpunkter, og begrunnelsen må forankres i en klar politikk, sier Thune.

Jan Eliasson understreker det samme:

- Vår erfaring er at vi fikk respekt når vi sto fast på våre grunnleggende prinsipper, og når vi kjempet for å nå fram med de sakene vi så på som viktige, forteller han.

JOHANSEN AVVISER at Norge til nå ikke har hatt noe klart program å vise til.

- Overfor andre land understreker vi Norges rolle i konfliktforebygging, våre store bidrag til FNs arbeid og vår lange erfaring i humanitær bistand. Vi har mye å bidra med i den framskutte posisjonen som en plass i FNs sikkerhetsråd er for internasjonal fred og sikkerhet, sier Johansen.

- Vi ser på en eventuell plass i rådet som en mulighet for å markere norsk utenrikspolitikk, og som en mulighet til innflytelse.

- For å være konkret, hvordan vil Norge forholde seg til FN-debatten om sanksjonene mot Irak?

- Dette er et spørsmål vi må forholde oss til, men jeg synes ikke det er riktig å uttale meg for mye om det før vi kommer inn, sier Johansen.

- Sverige satte større åpenhet i Sikkerhetsrådet som mål for sin periode. Er dette et mål også for Norge?

- Større åpenhet og større innflytelse for små land er noe vi vil jobbe med.

- Sverige markerte seg også mot de faste medlemmenes bruk av veto i Sikkerhetsrådet. Fortsetter Norge denne kampen?

- VI HAR SAMME intensjon som svenskene. Vi ønsker også en reform slik at flere land kan bli faste medlemmer av Sikkerhetsrådet. Vårt mål er en bedre global balanse i sammensetningen av rådet, men vi har ennå ingen oppfatning av hvilke land som bør komme inn som faste medlemmer, sier Johansen.

- Et annet eksempel er FNs fredsbevarende operasjoner i Afrika, som nå er inne i en dyp krise. Er Norge i Sikkerhetsrådet klar til å påta seg et større ansvar for fredsbevaring i afrikanske land?

- Det er en utfordring at 98 prosent av vårt militære personell i utlandet nå er bundet opp i Nato-operasjoner på Balkan. Kommer vi inn i Sikkerhetsrådet må vi være beredt til å ta ansvar andre steder. Dette er problemstillinger vi ser nøye på.

11. oktober avgjør FNs generalforsamling om Norge får en plass i Sikkerhetsrådet. Ved årsskiftet trer Norge i så fall inn i rådet og blir der i to år. Raymond Johansen blir overrasket over spørsmålet om regjeringen planlegger en stortingsmelding om de politiske målene for en eventuell plass i Sikkerhetsrådet.

- Det har vi overhodet ikke vurdert.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets utenriksavdeling.