Globale Norge – hva nå?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

For omkring et kvart århundre siden kom det ut en bok i Norge med tittelen «Lille land – hva nå?». Forfatteren av boken var daværende stortingsrepresentant og utenriksminister gjennom flere år, Knut Frydenlund. Bokens siktemål var enkelt nok; å invitere til debatt om Norges forhold til omverdenen og om norsk utenrikspolitikk. Eller som Frydenlund understreket: «Utenrikspolitikk er ikke lenger et felt for de få, for ekspertene og for enkelte politikere. Den angår alle i deres daglige liv. Derfor må folk gis muligheter til å engasjere seg i de utenrikspolitiske avgjørelser.»

Dette skrev Frydenlund i 1982, og observasjonen står seg i 2007. En robust utenrikspolitikk henter forankring i en levende samfunnsdebatt. Men den verden Knut Frydenlund skrev om, er en ganske annen enn den verden Norge i dag må operere innenfor. For tjuefem år siden var norsk utenrikspolitikk støpt inn i supermaktsrivaliseringen mellom øst og vest. Den kalde krigen var utenrikspolitikkens grunnbetingelse og våre nordområder var i spenningens fokus. I dag er utenrikspolitikkens hovedutfordringer definert av globalisering. Sterke krefter som ikke respekterer landegrenser smelter verden sammen. «Langt borte» finnes ikke mer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer