Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Globale utfordringer

STADIG FLERE FLYTTER

over landegrenser, både midlertidig og varig. Det antas at 175 millioner mennesker lever utenfor eget land. En viktig drivkraft er globaliseringen, med tilhørende IT-teknologi, økt reisevirksomhet, internasjonalisering av utdanningssystemet, økt internasjonal handel, osv. Dette gir stadig flere mennesker mulighet og behov for opphold av ulik varighet i utlandet. En annen årsak er fattigdom som bringer mennesker på leting etter et bedre liv for seg og sin familie. Gjennom satellitteknologi bringes TV-bilder av vestlig materiell velstand inn i ethvert fattig område av verden. En tredje sentral årsak er konflikter som sender millioner av mennesker på flukt.

Norge har som resten av den vestlige verden opplevd en kraftig økning i innvandringen de siste årene. I dag bor mer enn 500 000 personer med en eller annen form for innvandrerbakgrunn i Norge. Dette er nesten en tredobling på 20 år. Stadig flere kommer fra land utenfor Norden og det gamle vest-Europa. Ser vi på menneskene bak disse tallene finner vi at den største innvandringen til Norge i dag er basert på ekteskapsinngåelse. De fleste av disse er igjen knyttet til norske statsborgere. Legger vi til studie- og arbeidsinnvandring med utgangspunkt i personlige kontakter kan vi si at en stor del av innvandringen til Norge er følger av de relasjoner mange av oss etter hvert har med familie, venner, kollegaer og forretningsforbindelser i utlandet.

VI SNAKKER GJERNE

om asyl- og innvandringspolitikk når vi skal diskutere utfordringer knyttet til at folk flytter over landegrensene. Men dette blir for snevert når vi må forholde oss til dagens utfordringer i Europa. «Migrasjon» er et begrep som mye bedre og bredere fanger opp alle elementene ved at mennesker beveger seg over landegrensene. Migrasjon dekker både innvandring og utvandring, frivillig og tvungen, legale og illegale bevegelser. Man skal ikke være mye til spåmann for å få rett i at migrasjonspolitikk i all sin bredde om få år kommer til å ha en like selvfølgelig plass i den politiske debatten som sosialpolitikk og handelspolitikk.

Norge har med en aldrende befolkning et sterkt behov for å importere arbeidskraft dersom vi skal opprettholde levestandard og posisjon i internasjonal sammenheng. Dette gjelder for øvrig alle andre land i Europa. EUs østutvidelse vil i noen år fremover muligens kunne dekke en del av Norges arbeidskraftbehov gjennom økt innvandring fra de nye EU-landene. Konkurransen om kvalifisert arbeidskraft er allerede i full gang. Manglende interesse fra fagfolk og eksperter for å søke om arbeidstillatelser, og sannsynligheten for at vi snart er netto eksportører av studenter, viser at det vil kreve bevisst innsats fra norsk side for å komme på offensiven i denne konkurransen.

MIGRASJON ER DERFOR

ikke bare et spørsmål om andres behov for beskyttelse eller ønske om å flytte til Norge - det dreier seg vel så mye om vårt eget behov for import av talenter og arbeidskraft. I tillegg er migrasjon et spørsmål om å beholde arbeidskraft i Norge, fordi vi også kommer til å oppleve en økende konkurranse om det vi i dag definerer som vår egen arbeidskraft. Vi ser allerede i dag at norsk kompetanse utvandrer til land med mer gunstige betingelser. For eksempel får norske leger meget gode tilbud fra private sykehus i USA.

Skal vi her i Europa, i denne situasjonen, fortsatt nøye oss med å kontrollere og sortere de som banker på døra, eller skal vi mer aktivt søke å stimulere og forvalte migrasjonen i den retning vi ønsker? Svaret gir seg selv: Vi må bevege oss fra ensidig utlendingskontroll til en mer helhetlig migrasjonsforvaltning. Dette bør være ambisjonen når vi arbeider for å finne hvordan vi skal utvikle en offensiv og strategisk migrasjonsforvaltning for å møte de nevnte utfordringene. Dette må derfor også være utgangspunktet for arbeidet med ny utlendingslov.

OPPMERKSOMHETEN HAR

til nå i stor grad vært rettet mot beskyttelse av statenes interesser gjennom grensekontroll og oppfyllelse av internasjonale forpliktelser gjennom asylinstituttet. I liten grad har diskusjonene vært rettet mot behovet for kulturelt mangfold og menneskelige ressurser. Skulle handelspolitikken, til sammenligning, vært definert like snevert som migrasjonspolitikken, ville handelspolitikken først og fremst omfattet tollvesenet. Målet må være å utvikle en helhetlig migrasjonsforståelse og en forvaltning som tar utgangspunkt i det gjensidige behov Norge og verdenssamfunnet har for å stimulere og regulere migrasjon. Både i FN, i Verdensbanken og i EU er det nå satt i gang omfattende prosesser på dette feltet. Det må vi i Norge være med på.

Kulturelt mangfold og transnasjonalitet vil få stadig større betydning for velferden og verdiskapningen i Norge. Menneskelige ressurser er helt avgjørende for verdiskapningen. Kulturell kompetanse er avgjørende for enhver bedrift med ambisjoner om å klare seg i konkurransen. Kulturelt mangfold i Norge er også nødvendig for å være en del av de globale nettverkene. Innvandrergruppene i ulike land spiller en stadig mer sentral rolle i verdensøkonomien, gjennom sin transnasjonalitet. Et kulturelt homogent samfunn vil følgelig få problemer med å knytte seg til den globale økonomien.

I DENNE SAMMENHENG

er det interessant å merke seg at transnasjonalitet også fører med seg økonomisk utjevning på globalt nivå. Et godt eksempel på dette er at summen av alle pengeoverføringer til hjemlandet (på engelsk: remittances) fra innvandrere som opprinnelig kommer fra utviklingsland, er halvannen ganger så stor som den offisielle utviklingshjelpen fra de industrialiserte landene de nå bor i. Slik var det også med den norske utvandringen til USA. Norge tjente stort på kulturelle så vel som finansielle overføringer fra alle enkeltpersoner som beholdt kontakten med familien i Norge.

DET ER ET PARADOKS

at vi for lengst har erkjent at bevegelse av varer over landegrenser må ses i sammenheng i nærings- og handelspolitikken og forankres i internasjonale avtaler, mens en tilsvarende helhetstenkning og internasjonal orientering mangler når det gjelder migrasjon. Selv om menneskers bevegelser over landegrensene antakelig er enda viktigere for verdiskapningen enn varehandel.

Vår store utfordring her i Norge er nå å se alle relevante aspekter av migrasjon i sammenheng. Det gjelder den rollen migrasjon allerede spiller, og for framtiden bør spille, blant annet for demografi, kultur, arbeid, utdanning, sosialpolitikk, utenrikspolitikk, bistand, flyktningbeskyttelse og integrering, samt naturligvis i regulerings- og kontrollapparatene. Vår migrasjonsforståelse og migrasjonshåndtering vil til syvende og sist være avgjørende for Norges evne til å delta aktivt i en globalisert verden, der utvikling skjer i skjæringspunktet mellom ulike kulturer, og på tvers av landegrenser.

Se også Magasinet s.32-36

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media