Globale utsyn fra Moss

MOSS (Dagbladet): - Multikulturalisme kan lett bli et folkloristisk konsumbegrep, hvor man fokuserer på kunstnere som lever på fjerne kontinenter, men lett glemmer dem som lever som innflyttere i naboskapet i de europeiske metropolene, sa Sebastian Lspez under det siste av tre Momentum-seminarer i Moss forleden.

  • Den argentinske historikeren - som nå arbeider som kunstnerisk leder av Gate Foundation i Amsterdam - pekte dermed på et sentralt punkt i den aktuelle debatten om det nye, globale kunstkartet, som var tema for et to dagers seminar som arrangørene - Filosofisk Prosjektsenter - har all ære av. Et nærliggende eksempel er Carlos Capelan, som kom som politisk flyktning fra Uruguay til svensk asyl på 70-tallet. Han arbeidet som oversett kunstner på eksilarenaen, inntil 90-åras internasjonale respons omsider gjorde at han også ble oppdaget i Sveriges USA-orienterte kunstkretser. At seminaret ikke fenget sterkere i det norske kunstmiljøet, tyder for øvrig på at situasjonen ville vært den samme her.
  • Globalisering er som ord ofte knyttet til internasjonal åpenhet og oppgjør med eurosentrisk holdning i politikernes retorikk. Samtidig iverksettes politiske prosesser innen EU, som den monetære union og Schengen-avtalen, som fører til europeisk konsolidering, avgrensing fra og ekskludering av de andre . Visst har man - som den Marseille-bosatte USA-kunstneren og tidligere indianeraktivisten Jimmie Durham sa - fått en større kunstverden etter Mandela og Muren, men samtidig har det utviklet seg en hel «industri» omkring kunsten. Fordi biennaler, festivaler o.l. får så stor oppmerksomhet og genererer betydelig kapital, er det samtidig et stort formidlingsapparat og sterke markedskrefter som søker å kontrollere det som skjer.
  • Durhams drøm er en «visuell jazz» som finner sitt internasjonale frirom utenfor det han kaller «kunstindustriens rammer». At det også gjelder å fri seg fra den språklige kolonialismen som fortsatt henger med i den internasjonale diskursen omkring det nye, differensierte kunstbildet, var et poeng både for Lspez og Gavin Jantjes - Henie-Onstad-senterets nye leder - og de ga talende eksempler på det. Sistnevnte sa så riktig - og viste med ukonvensjonelle kart - at dagens transkulturelle prosesser ikke kan defineres med vestlige begreper. Jantjes har avgjort også et poeng når han - med en vri på George Orwell - hevder at globalisering er mer globalisert for noen enn for andre .