Globalisering bra for kvinner?

GLOBALISERING

fremmer kvinners stilling, både direkte og indirekte gjennom økonomisk vekst, skriver stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen (H), og skribent Jan Arild Snoen (Dagbladet 8.6.). De hevder at økonomisk vekst er en forutsetning for utvikling, men glemmer at økonomisk vekst ikke nødvendigvis fører til utvikling.

De har rett i at kvinner, som billig og disiplinert arbeidskraft, har gitt utviklingslandene en fordel og derfor er interessante for utenlandske industriinvesteringer. Dette er imidlertid ikke en oppskrift på utvikling, men på underutvikling, som bidrar til at utviklingslandene tvinges til å underby hverandre i å tilby billig arbeidskraft. FNs utviklingsprogram (UNDP) fremhever i en rapport i 2003 at eksportindustrien oftest tilbyr lave lønninger og dårlige arbeidsforhold, slik at nettogevinsten for kvinner i lønnet arbeid ikke nødvendigvis er positiv.

Eriksen og Snoen viser til Bangladesh som et godt eksempel på hvordan globaliseringen har fremmet kvinnenes levekår. UNDP-rapporten viser imidlertid til Bangladesh som et eksempel på hvordan kvinner ikke har fått redusert arbeidsbyrden på hjemmebane, men blitt «trippelarbeidende».

GJENNOM

handelsliberalisering fører dagens globalisering ofte til at myndighetene kanaliserer ressurser inn i eksportsektoren på bekostning av andre viktige sektorer. Hvor sikkert er det at kvinnene får det bedre om staten satser på en eksportrettet politikk istedenfor å bruke ressurser i utdannings-, helse- og sosialsektoren og å beskytte egen industri?