Globalisering er kvinnekamp

GLOBALISERINGEN

handler ikke først og fremst om økt konkurranse og økonomisk effektivisering, men om individuell frihet. Mennesker kan frigjøre seg fra undertrykkende systemer og tradisjoner og stå på egne ben. Denne frigjøringen tjener ikke minst kvinner verden over, noe som ofte blir oversett av venstresiden. Tidsskriftet Foreign Policy utarbeider hvert år en globaliseringsindeks for sentrale land. I utgaven for mars/april i år har tidsskriftet sett spesielt på kvinners stilling. Foreign Policy finner en meget klar sammenheng mellom globaliseringsindeksen og FNs Gender-related Development Index, som måler kvinners velferd og forskjeller mellom menn og kvinner etter en rekke indikatorer, bl.a. helsetilstand, tilgang til utdanning og inntekt. Tidsskriftet har riktignok ikke justert for den velkjente sammenhengen mellom økonomisk utviklingsnivå og kvinners bedrede stilling. Siden forskningen temmelig entydig viser at globaliseringen også fremmer økonomisk vekst, står konklusjonen likevel fast: Globaliseringen fremmer kvinners stilling, både direkte og indirekte gjennom økonomisk vekst.

Globalt er forskjellen mellom menn og kvinners yrkesaktivitet betydelig redusert de to siste tiårene. Som nobelprisvinner Amartya Sen påpeker er kvinners status og makt i samfunnet og ikke minst i familien, nært knyttet til kvinners mulighet til å skaffe seg egen inntekt. Betydningen av dette ser vi lett i vårt eget land. Viktigere enn all verdens demonstrasjonstog og bannere om likestilling har det vært at stadig flere kvinner er blitt økonomisk uavhengige av sine menn.

OGSÅ MANGE

fattige land har de siste tyve årene liberalisert sin økonomi og sluttet seg til det internasjonale markedet. Som en konsekvens har industriproduksjonen økt og en stor del av bedriftene produserer for et internasjonalt marked, er eid av multinasjonale selskaper eller produserer på kontrakt for dem. Lønns- og arbeidsbetingelsene i slike bedrifter er gjennomgående bedre enn i dem som produserer for hjemmemarkedet.

Theodore Moran ved Georgetown University viser i sin bok Beyond Sweatshops at eksportbedriftene har vært en viktig port inn i det formelle arbeidsmarkedet for kvinner i mange land, selv om de fremdeles diskrimineres både i forhold til lønn og mulighet til høyere stillinger. Gjennomgående vil de mange kvinnene som jobber i eksportindustrien i fattige land ha langt bedre muligheter enn dersom landet var lukket mot omverdenen. Det må vi ikke glemme når vi bedømmer deres vilkår med vestlige øyne.

BANGLADESH

er et godt eksempel. Den eksportorienterte klesindustrien er bygd opp fra omtrent ingenting i 1979, og sprang ut av et nært samarbeid med den koreanske Daewoo-gruppen. I dag sysselsetter næringen omkring 70 prosent av alle kvinner som arbeider i formell sektor i Bangladesh. Lønningene i bransjen ligger 25 prosent over gjennomsnittet i landet. Fremveksten av klesindustrien har betydd et særlig stort gjennombrudd i dette muslimske landet, der det har vært tunge sperrer mot å tillate kvinner i arbeidslivet. Samtidig gjenstår det selvsagt store urettferdigheter.

Nobelprisvinner i økonomi Gary Becker viser i sin klassiske bok The Economics of Discrimination at fra et økonomisk ståsted er diskriminering irrasjonelt. En bedrift taper på å ansette en dum mann fremfor en flink kvinne. Så lenge kvinners lønninger er kunstig lave på grunn av diskriminering, vil det lønne seg for bedriften å ansette kvinner fremfor menn, inntil lønningene er presset opp til likevekt. Men Becker peker også på at kostnaden ved den irrasjonelle diskrimineringen kan reduseres dersom arbeidsgiverne lever i en beskyttet tilværelse, for eksempel bak handelsbarrierer. I sin ferske bok In Defense of Globalization bygger Jagdish Bhagwati videre på Becker. Det er ikke bare slik markedsmakt som kan beskytte arbeidsgiverne mot følgene av diskriminering. Det samme skjer dersom alle arbeidsgivere deler samme fordommer. Dette kan være tilfelle i en lukket økonomi, men er omtrent utenkelig i en åpen økonomi. Da vil utenlandske firmaer som ikke diskriminerer ha tilgang til markedet, og disse vil ha et konkurransefortrinn.

DET ER INGEN TVIL

om at næringslivet er blitt mer konkurranseutsatt de siste tiårene. Dette skyldes både nasjonale reformer og økt internasjonal konkurranse. Dersom Beckers teori stemmer, bør vi se en nedgang i kjønnsdiskrimineringen i arbeidsmarkedet. Data fra OECDs Employment Outlook 2002 viser da også en klar trend i retning mindre lønnsforskjeller mellom kjønnene i tidsrommet 1980-2000. Likestillingssenteret i Norge finner samme trend på 1990-tallet i de fleste, men ikke alle, vestlige land. På grunnlag av amerikanske data pekte de amerikanske forskerne Sandra Black og Elisabeth Brainerd i en studie fra 2002 på at frem til begynnelsen av 1980-tallet var både omfanget av den internasjonale handelen og forholdstallet mellom kvinners og menns lønninger relativt stabilt. Deretter har handelen økt og lønnsforskjellene minsket. Selv om mange andre faktorer også spiller inn, konkluderer de med at økt handel og dermed konkurranse har bidratt til mindre lønnsforskjeller. Sammenhengen mellom økt handel og kvinners økende deltakelse i arbeidslivet er bekreftet i en rekke studier, og for de fleste, men ikke alle undersøkte u-land er det også påvist en sammenheng mellom handel og reduserte lønnsforskjeller. Mye av denne forskningen er oppsummert i et paper Hildegunn Kyvik Nordås i WTO publiserte i august 2003, der hun også la frem egen forskning på fem u-land som bekrefter sammenhengen.

De siste tiårene har gitt betydelig fremgang for kvinner også i de fleste utviklingsland, og ikke bare i arbeidsmarkedet. Med noen få unntak er forskjellen mellom gutter og jenter i tilgang til grunnleggende utdanning redusert. Globaliseringen øker sjansene for demokratisering, som normalt vil være til fordel for kvinner. Den kulturelle globaliseringen øker også fattige lands eksponering for vestlige verdier, der feminisme og likestilling mellom kjønnene er en viktig bestanddel.

GLOBALISERINGEN

gir økte muligheter for begge kjønn, først og fremst gjennom økonomisk vekst. Pikebarn som fødes skal ha samme mulighet som guttebarn til å vokse opp, utdanne seg og velge seg en yrkeskarriere. Dersom ikke økonomien fungerer, vil dette forbli en uoppnåelig drøm. Globalisering gjør drømmen mer oppnåelig.