Globalt i Nordland

FLOR

VESTBYGD (Dagbladet): «En ny samtale» heter den finske kunstneren Kain Tappers tredelte arbeid i Lødingen-granitt, som i 1992 satte de første brikker på plass i rekka av 33 verk som i dag utgjør det fullførte Skulpturlandskap Nordland. Nå når langveisfarende Anish Kapoor har avsluttet prosjektet med samme lokale materiale fra hjemlig grunn i Vestbygd, kan man fastslå at mot mange odds gikk ikke «samtalen» i stå.

  • Det lå i kortene at ideen om et samtidskunstens skulpturlandskap i Nordlands dramatiske natur måtte vekke motbør, og så vel bunken av sakspapirer som utallige presseklipp forteller at det har stormet rundt prosessen. Fordommene fikk mye medvind i begynnelsen, da de nøret opp under fremmedfrykt og næret seg på uvitenhet. Likevel beit ikke beskyldningene på dem som hadde tent og trodde på prosjektet, og loset det gjennom ei lei som ofte virket ufarbar. Fra fylkespolitisk toppnivå til lokalt grunnplan var det folk som våget sitt gode navn og mer til, i visshet om at nye verdier kunne bli tilført region og sted fra det breie knippet av norske og internasjonale signaturer.
  • «Jente-prosjektet» var tidligere fylkesordfører Sigbjørn Eriksens hedersord, da han gjorde folk lydhøre i blesten under åpningen av Kapoors «Øye i stein». Likevel kan denne uortodokse politikeren med like stor rett karakteriseres som «Skulpturlandskapets far», ved måten han tok vare på den «vanvittige» utfordringen fra billedkunstneren Anne Katrine Dolven for ti år siden, fikk den kanalisert som saksgang og voktet årvåkent ved dens skjebne. Med seg hadde han ikke minst en utholdende besetning med fylkeskultursjef Aaslaug Vaa, prosjektansvarlig Maaretta Jaukkari og de daglige lederne Margrethe Gunnes/Torill Ueland som kjernegruppe.
  • «Dere viser en sjenerøsitet som gir meg håp, ved å la et kunstnerisk objekt med sin iboende usikkerhet finne sin hjemstavn her,» sa Anish Kapoor i sin takk til Lødingen-folket på søndag. Den indiske kunstneren - som bor i London og har vært aktiv verden over det siste tiåret - ga med dette ord til en opplevelse, som også gjelder andre kolleger i deres møter med vertskapskommunene i nord. I all teoretisering omkring kulturens globalisering på 90-tallet, står Skulpturlandskap Nordland som et synlig eksempel på at grensene åpnes i kunstens verden.