Globalt utsyn

I går la Henie Onstad Kunstsenter fram sitt utstillingsprogram for første halvår i neste millennium, og det viser at den siste tidas dalende publikumstall ikke har ført til noen senking av ambisjonsnivået. Kunstnerisk leder, Gavin Jantjes, akter på ingen måte å legge seg flat for den kortsynte kritikken om at han representerer en «smal» profil, men vil fortsatt åpne senteret mot en kunstverden som er i ekspansjon og forandring.

  • På tampen av 90-tallet aner man konturene av et nytt kunstnerisk verdenskart, som en følge av at globaliseringen er i ferd med å skape nye kulturelle sentra. Det flerkulturelle preget setter dessuten sitt preg på vestlige metropoler, og parallelt med at postkolonial kritikk trenger inn i eurosentriske tenkemåter, ser man en kunst farget av samme dialog og konfrontasjon mellom globalt og lokalt. Selv om det meste av markedet fortsatt domineres av de kunstneriske stormaktenes etablerte signaturer, ser man også her at nye «globale» navn nå gjør seg sterkt gjeldende.
  • Da Henie Onstad-senteret planla sin Shirin Neshat-utstilling, ble den videresolgt til et antall nordiske institusjoner. Etter at den eksil-iranske kunstneren vant førsteprisen på Venezia-biennalen i sommer, var hun etterspurt av en hel kunstverden. Heldigvis var man forutseende på Høvikodden, for med Biennale-posisjonen ville en norsk institusjon stilt langt bak i køen. Dette viser betydningen av å ha en godt orientert leder som Jantjes, noe også boka han kom med i fjor, vitner om.
  • Det knippe utenlandske kunstnere som står på neste års kunstkalender - uruguayansk-skånske Carlos Capelan, Gordon Bennett fra Australia, tyskeren Herbert Dorling-Spengler, Mar Goman fra USA og ikke minst sørafrikanske Marlene Dumas - tyder igjen på godt forarbeid til årtusenskiftet. Dette er navn som teller internasjonalt, og representerer en målestokk som både et norsk publikum og våre hjemlige kunstnere trenger å bryne seg på. Dessuten tydeliggjør denne satsingen Henie Onstad-senteret som alternativ og supplement til Astrup Fearnley-museet og Museet for samtidskunst.