Glorete globalisering

Det eneste stedet M.I.A hører hjemme er på dansegulvet.

(Dagbladet.no): «Musikken min er hjemløs, akkurat som meg. Den hører ikke til noe land og heller ingen musikksjanger», sa M.I.A (Maya Arulpragasam) til Dagbladet i 2005.

Det var bare et par uker til hun skulle slippe debutplata «Arular» og internetthypen holdt på å gå fra hengslene.

M.I.A forsøkte å forklare hvorfor Rolling Stone akkurat hadde beskrevet musikken hennes som «hoppetau-rap i en krigssone, (...) bhangra-beats, dancehall, Miami bass og old-skool elektro».

M.I.A trakk fram barndommen sin, at hun vokste opp i Sri Lanka, men måtte flytte til London som niåring. «Jeg er flyktning og det er det «Arular» handler om», mente hun. Et og et halvt år senere skulle hun bli hjemløs igjen.

DA ANDREALBUMET «Kala» skulle spilles inn i studioet til superprodusent Timbaland i USA i fjor, ble M.I.A nektet innpass av amerikanske immigrasjonsmyndigheter. I over et år fikk hun forbud mot reise hjem til den nye leiligheten sin i Brooklyn.

Timbalands studiotrygghet ble erstattet med turer til India, Trinidad, Australia, Jamaica og Japan.

Det høres.

M.I.As mangel på fysisk og kulturell tilhørighet har på «Kala» resultert i at hun stjeler musikkuttrykk fra alle hun måtte føle en form for identifikasjon med. Trettiåringen er vokst opp på fattigdomsgrensa i London, og har ingen problemer med å naske beats fra den grimete, barske og sexfikserte Baltimore-sjangeren Baltimore Club. Sri Lanka ligger som en vanndråpe rett nedenfor India, og M.I.A dro til Bollywood for å jobbe med indiske perkusjonister OG å stikke av med det beste de kunne tilby av filmmusikksamples. På Jamaica hang hun på dancehallklubber og plukket opp både beats og dansebevegelser.

NY PLATE: Denne uka slipper M.I.A andrealbumet «Kala». Foto: Promo
NY PLATE: Denne uka slipper M.I.A andrealbumet «Kala». Foto: Promo Vis mer

NOEN VIL KANSKJE hevde at «Kala» er blitt selve manifestasjonen av (det utskjelte) begrepet world music (Alexis Petredis, anmelder i The Guardian, mener at plata er bygd opp på samme måte som Angelina Jolie har konstruert familien sin: et barn fra hver verdensdel).

M.I.A selv kommer inn på tematikken på sporet «World Town»: «Hands up/Guns out/Represent the world town», rapper hun.

For henne henger alt sammen, noe som selvfølgelig kommer til uttrykk i musikken. I tillegg til den dype, påtrengende og allestedsnærværende bassen, får vi fugleskvaldring, indiske kor og hvinende biler, marsjrytmer og sireneul. På den melankolske våpensmuglerballaden «Paper Planes» stjeler M.I.A gangsterrappens forkjærlighet for å bruke pistolskudd, ladegrep- og kassaapparatlyd som rytmeinstrumenter. Den didjeridoo-drevne «Mango Pickle Down River» besøkes på sin side av den heliumrappende australske aborigingruppa The Willcania Mob. Det er søtt, sært og fullstendig annerledes.

Hvis dette er globalisering, hvordan kan begrepet noen gang bli brukt som et skjellsord?

M.I.A. SITT MUSIKKPROSJEKT handler i bunn og grunn kanskje mer om å provosere fram nyskapende popmusikk, enn å redde verden, men det skader da ikke å forsøke seg på begge deler. Den spinnville singelen «Boyz» dreier seg for eksempel mest om gutter, men høres ut som en mashup mellom dancehall og indisk bryllupsmusikk. På grunn av dens konvensjonelle klubbmusikk-strukturer vil den likevel aldri føles fremmedgjørende på et dansegulv i New York.

Men så har M.I.A også funnet seg samarbeidspartnere som verken er kjent for å sky krydder i maten eller avstå fra en god beat.

Tre av låtene er produsert av dj-globetrotteren Diplo, en av dem som har fått æren for å ha løftet den brasilianske rumsperistesjangeren Baile Funk ut av Rio-ghettoen og inn på kjendisklubbene.

Diplos siste musikalske kjærlighet er klubbsjangeren kuduro (som betyr hard rumpe). Sjangeren utviklet seg på begynnelsen av nittitallet i Angolas hovedstad Luanda, da DJ-ene forsøkte å finne en måte å lage bra dansemusikk for en billig, billig, billig penge.

Foto: Promo
Foto: Promo Vis mer

Kuduro endte opp som en blanding mellom Angolas tradisjonsmusikk Kilapanga, karibiske rytmer og house/tekno. Da Diplo dj-et under årets Roskilde-festival spilte han flust med kuduro – og det iltre lydbildet er så absolutt tilstede på «Kala».

TIMBALAND, SOM til slutt fikk bidratt på sistesporet «Come Around», er på sin side heller ikke fremmed for å lefle med internasjonale inspirasjonskilder. Mannen som Natt & Dag i sin tid omtalte som «kongen av etnokitch» populariserte bruken av Bollywood-samples på begynnelsen av 2000-tallet og har benyttet seg av alt fra banjo og tabla, til Coldplay og Zimbabwes Oliver Mtukudzi, for å gi sin patenterte hiphop/R&B en ekstra piff.

«Come Around» har likevel blitt albumets svakeste spor. Dens småsumpete sørstatssound blekner fullstendig i forhold til resten av skivas glorete globaliseringsgrep, noe som dessverre fører til at en ellers strålende og intens plate fisler ut mot slutten.

«Come Around» mangler mening, og på «Kala» har det nødvendigvis blitt slik at de mest vellykkede sporene er de som klarer å sette sammen melodi og rytme, staffasje og politisk budskap til en fokusert og skarp spydspiss.

For der hjemløsheten går som en rød tråd gjennom «Kala», er selve politikken platas brennende lunte. «I’m sitting down chilling on gunpowder/sitting down, strike a match, light afire, who’s that girl called Maya/M.I.A coming back with fire, fire», rapper M.I.A på åpningssporet «Bamboo Banga».

Albumet sitrer. M.I.As verden kan eksplodere når som helst, og det er hun som fungerer som musikkrevolusjonens el commandante. «Jeg ønsker at vi skal se begge sider av en sak. Det er ikke slik at man våkner opp en morgen og har blitt terrorist i løpet av natta. Jeg ønsker å provosere fram en diskusjon om hvorfor», sa M.I.A i et intervju med musikkmagasinet URB i 2005. I tekstene fortelles historiene fra de marginalisertes synspunkt, hun er gatebarn og terrorist, dopsmugler og landeveistigger.

Poenget er kanskje så enkelt at man i løpet av «Kalas» førtifem minutter skal forsøke å forstå hvordan det er å være i andres sko – selv om du selv har dratt på deg lørdagsklubbstillettene.