Gnistrende debut

Ei bok som flommer over - av obskøniteter, fyll, dop og sex, men framfor alt sylskarpe karakteristikker, intelligens, humor - og en suveren dans med språket.

Tittelen henspiller på en pornofilm - hvis innhold vi får utførlig referert i første avsnitts elleville og noe forvirrende «pangåpning». Romanen handler om selskapet bak pornofilmen og dets ansatte, en utrolig gjeng gjenkjennelige og kanskje også tidstypiske «grotesker». Som den blålilla, svært usunne Ritmeester - som lever på Marlboro, loff og skummet melk og som ved siden av å være en svært pertentlig og strengt vitenskapelig pornoideolog, også har et isolasjonsprosjekt på gang. På fem år har han ikke vært utenfor sitt rom. Firmaet finansierer også unge Speedos «drikke-seg-ihjel-prosjekt» - en spissformulert ung mann av vår tid.

Impotent misantrop

Like spissformulert er min favoritt, den lille ensomme mulatten Lonyl som lever av carpaccio og energy-drikk, noe den hyperaktive hjernen hans ikke tåler. Han tusjer ned alt han ser, driver lærerne til vanvidd og tilbringer ettermiddagen med å hoppe i en sofa til han stuper av utmattelse. Han bor med sin mørkhudete mor som er pornostjerne og sin hyperaktive drittsekk av en far som lurer på om det ikke går an å sulte gutten litt - for å få ham slapp.

Og det er denne faren, Simpel, som er en slags hovedperson i romanen - den impotente misantropen hater kulturarbeidere, pedagoger, familieliv, likningsmyndigheter, forretningsliv osv. osv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han gjennomfører derfor aksjoner mot det «FORPULTE SKANDINAVIA» som går ut på å dope ned en tekstilarbeider og tatovere «fascinasjon» på den feite magen hennes - fordi han er dritlei «fasinasjons-diktaturet».

Metapornografi

Simpels stunts og avslutningsvise «refleksjoner» (som i mine øyne ikke er det beste i boka) gjør at romanen også kan leses som en harselas over det den skildrer: En omdiskutert sjanger - som visse vil kalle spekulativ - dette å meske seg i dritten for så liksom å dobbeltreflektere.

Mye kunne sikkert vært sagt om hva forfatteren «egentlig» mener, men her avstår jeg fordi boka i mine øyne verken egner seg til eller er ment å analyseres som en slags samfunnskritisk «metapornografi».

Boka er hva den er, en sabla godt skrevet roman med et språk som gnistrer (for å bruke et kongelig uttrykk), med et utall obskøniteter og en rekke nyoppfunne ord og uttrykk - ikke alle like forståelige. Her er rytme, fart og en svært elegant lek med tidsperspektivet. Ikke minst har forfatteren en helt særegen evne til å karakterisere typer og billedliggjøre episoder. For denne elleville, skarpsindige, vanvittige og hylende morsomme romanen er som et frisk pust - eller snarere en orkan - i ei tid som kan virke litt grå med sine mange skoleflinke forfatterskoledebutanter.

ELLEVILT: Tittelen i boka «The Cocka Hola company - Skandinavisk misantropi» henspiller på en pornofilm. Dagbladets anmelder karakteriserer boka som en orkan i ei ellers litt grå tid.