Gnistrende

Før han døde 53 år gammel, skrev den amerikanske journalisten og østeuropakorrespondenten Charles T. Powers «I skogens dype minne», hans første og siste roman, der han demonstrerer en dyp, nærmest innfødt innsikt i det polske folkets historie, samtidig som han har distanse nok til å trykke på det samme folkets aller ømmeste verkebyller.

Det er en bok om fortrengninger, dette, om understrømmer, om mørkets gjerninger. Men samtidig er det en bok om raushet og forsoning.

Vi befinner oss i landsbyen Jadowia, i overgangen mellom 1980- og 90-tall. Det kommunistiske systemet er i ferd med å bryte sammen, men det er ikke snakk om en revolusjon i klassisk forstand, her går det gradvis for seg, det er intet «tabula rasa.»

Mange av de gamle maktstrukturene er fremdeles intakte, især i distriktene. Jablonski, leder av landsbyens lokale landbrukskollektiv, er en maktstruktur i seg selv. Han har hatt makten i byen i to menneskealdrer, han vet alt om alle og benytter det når han må. Korrupt er han, sågar kriminell, men ikke noe umenneske, han vet ikke engang å berike seg skikkelig. For ham er det viktigst at tannhjulene går inn i hverandre, at ting fungerer og blir gjort. Så skjer det et mord. Og dette mordet mobiliserer de kreftene som lenge har ligget latent, de som ønsker et annet system, et annet Polen. Jablonski føler seg truet, og han vet å slå tilbake.

Nyanser

Men Powers gir rikelig rom for nyansene i sin historie. Blant dem som ønsker forandringer, finnes det uforsonlige, hatske, og hevngjerrige elementer, som den unge presten, fader Jerzsy. Men det finnes også dem som har lært at farger kan ha mange sjatteringer. Viktigst blant disse er den stridbare, men likevel kloke bonden Powierza, faren til han som ble myrdet.

Som så mange steder i vårt herjede Europa, henter nåtidige konflikter næring fra historien. Dette gjelder for Polen generelt, for Powers' lille landsby spesielt. Før krigen var 80% av innbyggerne jøder. Nå er det ingen - eller nesten ingen - jøder igjen. Det er som de aldri har vært der. Kirkegården deres er ikke holdt i hevd, det finnes ingen minnesmerker, det snakkes aldri om dem. De er ikke savnet, snarere tvert imot, det ligger en antisemitt på lur i hver eneste polakk, synes Charles T. Powers å mene. Nå, når forandringens vinder blåser over landet, og når mystiske hendelser inntreffer nattestid, er det mange som frykter at jødene «skal komme tilbake» og kreve alt det som var deres en gang.

I sanden

«I skogens dype minne» begynner som en klassisk kriminalroman. Det er et mord, det er mange mulige mordere, man venter seg etterforskning og oppklaring. Men forfatteren lar med velberådd hu kriminalintrigen løpe ut i sanden, og bli til intet. Rett nok kvitteres mordgåten ut på romanens siste sider, men da er det ingen gåte mer, og egentlig ikke interessant. Mordet har bare vært en katalysator, noe Powers har tydd til for å få den virkelige handlingen i gang. Man merker seg også hans bruk av observatøren, den sympatiske, unge bonden Leszek, som får føre ordet i temmelig nøyaktig annet hvert kapittel. Han er bare perifert innblandet i byens kamper, tidvis vet han mindre enn leseren, men det er først og fremst gjennom hans stemme at landsbyen får liv og substans.

Romanen er godt oversatt av Knut Johansen. Dette var en litterær opplevelse.