Gnistrende

Intelligent skrevet, spennende fortalt og glitrende velspilt psykologisk thriller.

FILM: Det er ingen enkel sak å lage god film av en dagbokroman. Ofte blir det for mye kommenterende voiceover som virker distanserende til filmens spenning og intrige. Dramatikeren Patrick Marber har derimot gjort en strålende innsats for filmmanuset til Zoë Hellers roman «Notes on a Scandal». Regissør Richard Eyre har til overmål hatt skuespillere i særklasse, Judi Dench og Cate Blanchett, å jobbe med.

Det er de samme produsentene som i sin tid realiserte «The Hours» (2002) som nå har levert «Notes on a Scandal», og det ferdige resultatet gir omtrent samme lykkefølelsen som forrige gang. Replikkene er velskrevet, intrigen er interessant og utførelsen er av ypperste klasse; som tilskuer får man følelsen av å bli behandlet som et intelligent vesen. Dette er likevel ingen kunstlek forbeholdt intellektuelle; «Notes on a Scandal» er en psykologisk thriller så full av ondskap, spenning og truende katastrofer at man kan få gåsehud av mindre.

Kunstgrep

Patrick Marber har tatt et grep i manuset som gjør filmen mer levende enn utgangspunktet tilsier. I romanen er det Barbara (Dench) som eier synsvinkelen, det er hun som skriver dagbok. Hun er en middelaldrende, ugift historielærer, full av forakt og sarkasmer overfor både kolleger, elever og skolesystemet som sådan. Gjennom all giften skjønner man at hun er en grunnleggende ensom kvinne.

Det er møtet med den nye tegnelæreren Sheba (Blanchett) som skal utløse hennes ras av følelser.

I romanen er Sheba utelukkende sett gjennom Barbaras øyne, men manusforfatter Marber har forandret den narrative strukturen i filmen slik at Sheba også får framstå som mer enn det Barbara ser. Sheba er ikke ulykkelig gift med sin mye eldre ektemann (Bill Nighy), men hun tror at livet må by på noe mer enn hus i Hampstead Heath, mann og to barn. Sheba er altså like ensom som Barbara, bare mye mer vellykket på overflaten.

Yngre og penere er hun også. Alle faller for Sheba, også Barbara som fantaserer om at hun har funnet sin tvillingsjel. Hennes forelskelse, som har sterke erotiske men kanskje ubevisste undertoner, vendes til sjokkartet raseri og sjalusi idet hun oppdager at Sheba har et forhold til en 15-årig elev (Andrew Simpson). I stedet for å rapportere Sheba til skolemyndighetene, bruker Barbara oppdagelsen til en intens følelsesmessig utpressing av Sheba.

Monster

Den eldre kvinnen springer ut som et monster som både er beregnende og uberegnelig, en slags fandenivoldsk og sinnsforvirret blanding av Lady Macbeth og Alex fra «Fatal Attraction». Judi Dench utvikler denne karakteren på en måte som er til å få frysninger av. Små detaljer som blikket, himling med øynene og kast med nakken vitner om en finslepen og gjennomtenkt tolkning av Barbara-skikkelsen. Cate Blanchett har mindre å spille på som Sheba, men evner likevel å gjøre henne til en tragisk skikkelse i andres følelsers vold. Både Dench, Blanchett og Marber er Oscar-nominert for innsatsen, og ingenting kunne vært mer fortjent.