Go Go Gerilja

M.I.A. lager rytmefest med politisk slagside.

CD: Maya «M.I.A.» Arulpragasam (27) - årets mest omtalte Sri Lanka-fødte, Jamaica-besatte London-kunststudent - beveger seg i skummelt farvann.

Skummelt på den måten at den instinktive dansevennligheten og naturlige originaliteten som musikken hennes representerer, fort vil overskygges av en tekstagenda som er aggressiv på grensen til det militante. M.I.A. står i fare for å bli mer eksponert som radikal politiker enn som en åpenbar musikalsk begavelse, primært fordi hennes kulturelle bakgrunn i vår medieverden gjør henne til ekspert og case på samme tid. Ikke ulikt nåværende has beens Asian Dub Foundation, som var så hissige at alle har glemt at sju år gamle «Rafi\'s Revenge» også inneholdt sterk musikk, hvis devaluering utelukkende har skjedd ut ifra et strengt og nådeløst trendregime.

M.I.A. vil kanskje også bli sett på som gårsdagens masekopp om et år eller tre. Og hva nå om hun kynisk har politisert uttrykket sitt for oppmerksomhetens skyld? Personlig synes jeg at «bomber-og-granater»-kjøret i tekstene hennes er for intenst, og at det ofte skygger for hennes oppglødde, temposterke og utvilsomt vrikkevennlig sjangerhybrid. Det er musikk like mye for fest og moro som for demonstrasjonstog og grimme sosialreportasjer fra Londons mindre bemidlede strøk.

Slik sett er «Arular» en sann svir: hyperurban, hypereklektisk, kantete og strengt rytmeorientert klubbmusikk med en fot i Øst-London og en fot i Kingston - et flettverk av hip hop, electro, bhangra og reaggeton eller hva de nå kaller keiserens nye reggaeklær denne uka («dansehall er 2003») som i all sin duggfriske tidsriktighet også gir oss flere knall-låter: singelen «Galang» har vært uunngåelig, «Bingo» er i ferd med å bli det og sistesporet «M.I.A.» skriker etter spilletid, der den med sitt doble vokalspor høres ut som Althea & Donna i henda på Missy Elliott - en helt uimotståelig kombinasjon.

Om M.I.A. er kommet for å bli gjenstår å se, men akkurat nå er det i hvert fall stas at hun er her.

TØFFE TAK: Maya Arulpragasam (27) lager musikk like mye for fest og moro som for demonstrasjonstog og grimme sosialreportasjer fra Londons mindre bemidlede strøk.