Go shootyrbaby!

Forferdende komedie om desillusjon, dop og død

BOK: Man venner seg underlig raskt til Gaute Bies uortodokse språkbilde. Utstrakt bruk av engelsk, versaler og sms-forkortelser, og sampling av popstrofer, preger dette bildet. I første omgang oppleves dette kun som et frieri til unge lesere. Men språket gir også autentisitet til miljøet Bie skildrer: «Go shootyrbaby» handler om en gjeng unge voksne som eksperimenterer og utforsker grenser.

To brødre

Compañero elsker gamlekjæresten Camilla, hvis stemme er som «FLØTE & Kiwi & TAMARILLO & nesten syngende i alt solskinnet som presser seg inn vinduet mitt - brennende, dryppende dødsrødt - & ut over alt av skap & stoler & oppvaskbenk & gamle ølglass & y\'know, ev\'rything, EV\'RYTHING.» Ulykkeligvis er Camilla sammen med Free, så Compañero beslutter å reise av gårde og skyte seg. «JEG VIL SKYTE MEG FORDI JEG HAR LYST TIL Å GJØRE NOE EKTE,» forklarer Compañero til alle som vil høre. Selvmordet skal være en protest mot et samfunn som «har en plan for alt jeg foretar meg, uansett hva jeg foretar, ikke sant ... Suicide er faenmeg den eneste suverene friheten vi har igjen». Ifølge Compañero. Camilla applauderer prosjektet. Lillebroren til Compañero vil også være med, men har en annen agenda: Passe på storebroren og skyte en rival.

Snedig konstruksjon

Blandingen av komikk og misére, av det rå og såre, gjør det lett å tenke på en filmtradisjon som har skapt kultproduksjoner som «Pulp Fiction». Bie kopler det dystre og voldelige med grep lånt fra farsen. Uforutsette ting og problemer dukker stadig opp og skaper utsettelser i Compañeros prosjekt og i romanen. Før fullbyrdelsen av selvmordet må det arrangeres avskjedsfest, selvfølgelig. Venner som ikke kunne komme på festen må oppsøkes, pistol må skaffes, et manifest må skrives osv. «Haster ikke sånn at jeg må skyte meg på minuttet liksom,» tenker han. Det er dette kontrasterende formgrepet, samt den lune tilnærming til de skakkjørte skikkelsene, som gjør boka leseverdig. «Go shootyrbaby» kretser rundt store temaer som kjærlighet, død og livslyst. Det er ikke en dyptpløyende historie, men den har en energisk og lett absurd sjarm.