God bruksmusikk

To australiere som vil ha deg med på fest.

«Don't Call Me Baby» var en udiskutabel genistrek av en ekstremt umiddelbar househit. Dessverre var den så bra at Madison Avenue lagde den en gang til, i form av den pinlig identiske og dårlige «Who the Hell Are You?». Men skitt au, Madison Avenue handler egentlig bare om selvnytende godhouse som du ikke skal ta for annet enn nettopp det: stuerein house som passer til middagsselskaper med litt dyrere IKEA-møbler. Lekkert, sofistikert, sexy, ja, men også litt for klinisk og riktig . Derfor er ikke «The Polyester Embassy» et album du skal sette deg ned og lytte til. Det indikerer heller ikke tittelen. Dette er rendyrket bruksmusikk. Hør på albumet når du skal sminke deg, eller underhold et vorspiel med det.