Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

God cowboynostalgi

Engelske Stephen Frears står her for det mest amerikanske som finnes _ en western. Det er en western full av nostalgi og av barske menn, hester, geværer, troløse og trofaste kvinner. Woody Harrelson er barskest.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Harrelson har en energi og en uvørenhet som er ganske forfriskende, dessuten et glimt i øyet som forteller at han er av det uforutsigbare slaget. Han passer utmerket som villstyringen Big Boy Matson. For øvrig er, som man skjønner, de fleste gjenkjennelige ingredienser til stede i denne underholdende og stemningsfulle filmen, som med et vemod ser tilbake på svunne tider.

De er for så vidt svunne alt i starten, da kameratene Big Boy og Pete (Billy Crudup) vender hjem til Hi-Lo etter annen verdenskrig og sammen vil drive kveg, enda cowboyyrket har sett sine beste dager. Deres vennskap tåler det meste, også en felles forelskelse i upålitelige Mona (Patricia Arquette), gift med en annen. Hun viser seg riktignok å være pålitelig i sin kjærlighet til Big Boy.

«The Hi-Lo Country» tar i bruk alle westernsjangerens velbrukte klisjeer, samtidig som den setter dem inn i en realistisk ramme i skildringen av hvordan et levesett og en kultur forandres med det kommende, moderne samfunnet. Det er absolutt veldreid. Her er kjærlighetsdramaer, nevekamper, røff humor, countrymusikk på lokalet og et utall hester gutta elsker like høyt som noen kvinne.

Et melodrama av godt merke, dette, der Woody Harrelson er en drivmotor med stor sjarm.