TOMHENDT: Sjefsforhandleren for EU, Michel Barnier, og hans nærmeste rådgivere, til venstre, i møtet med Storbritannias statsråd for utmelding av EU, David Davis og hans rådgivere i Brussel. Billedlig talt kom Davis tomhendt, han kunne ikke legge fram britenes utgangspunkt.Foto: Thierry Charlier / Reuters / NTB Scanpix /
TOMHENDT: Sjefsforhandleren for EU, Michel Barnier, og hans nærmeste rådgivere, til venstre, i møtet med Storbritannias statsråd for utmelding av EU, David Davis og hans rådgivere i Brussel. Billedlig talt kom Davis tomhendt, han kunne ikke legge fram britenes utgangspunkt.Foto: Thierry Charlier / Reuters / NTB Scanpix /Vis mer

Storbritannia ut av EU

God drøm brast

I historiens største skilsmisse har britene seint innsett omfanget av utfordringene og står der i politisk villrede, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Hvis ikke Storbritannia vil garantere rettighetene til de EU-borgerne som bor i landet, vil britiske borgere i EU miste retten til å leve i et annet EU-land. Storbritannia må be om en overgangsperiode på flere år, med fri bevegelse for personer, for ikke å stupe brått ut i ingenting idet landet går ut av EU. Britene må gjøre opp regninga med EU før de kan avtale framtidas forhold.

Statsminister Theresa May og hennes kranglende statsråder møtte denne uka den virkelige verdens forhandlinger om å forlate EU. Men de våger ennå ikke å innrømme offentlig hvordan det står til. Det er som om britene omsider våkner opp fra en god drøm om «Brexit» - og forstår at det bare var en drøm.

- Klargjøring av Storbritannias holdning er nødvendig. Det vi ønsker, er en ryddig vei ut for Storbritannia. Det betyr at regninger må gjøres opp, sa den tålmodige sjefsforhandleren for EU, Michel Barnier torsdag.

Barnier sto fram sammen med den britiske statsråden for utmelding fra EU, David Davies, etter den første uka med substansielle forhandlinger. Det var den uka da begge parter skulle legge fram sine standpunkter i stridsspørsmålene. EU la fram sine krav og forslag etter tur, mens britene spurte uten å klargjøre sine utgangspunkt, ifølge diplomatiske kilder. På EUs side har de ennå ikke fått noe inntrykk av hva britene vil godta og hva de vil avvise.

Davis slo an optimistiske toner; han har et vanskelig publikum hjemme å overbevise. Barnier var nøktern; han har ingen å bløffe. Hans oppdragsgivere er 27 stats- og regjeringssjefer som ikke lar seg lure. Et talende bilde var det første forhandlingsmøtet, der Barnier og hans folk satt på den ene sida av bordet med store bunker av papirer, mens Davis og hans folk satt på den andre sida tomhendte. Davis sa etterpå at han ennå ikke hadde tatt papirene opp fra veska, og det kan være sant, men bildet var likevel talende.

Etter et par timer i EU-hovedkvarteret i Brussel mandag satte Davis seg på toget Eurostar tilbake til London, hvor han trengtes for å hjelpe May under uro i Underhuset. Han kom tilbake til Brussel onsdag kveld for å avslutte ukas forhandlinger torsdag. Til sitt forsvar hadde Davis med seg et helt kompani på 98 rådgivere til forhandlingene, mens Barnier klarer seg med halvparten.

For de politiske lederne i de 27 andre landene i EU har britisk politikk vært et underlig skue som bare har blitt mer og mer rotete fra dagen etter britenes folkeavstemning jonsok i fjor og til i dag. Hvis noen tror at EU har behov for å «straffe» Storbritannia for å advare andre medlemsland mot å melde seg ut, er det helt unødvendig, skriver den franske avisa Le Monde, det er mer enn nok å se på det forvirrende politiske lurvelevenet i London og landets økonomiske tilbakeslag.

Statsminister May har stått fast på såkalt «hard Brevit» og det retorisk sterke, men politisk uansvarlige utsagnet om at «ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale». Dette betyr å gå ut av det indre fellesmarkedet og tollunionen, stanse fri bevegelse av personer fra EU, stanse «pengeflommen» til EU og frigjøre seg fra EU-domstolen. Britene selger 45 prosent av sine varer og tjenester målt i verdi til EU. Ingen avtale? Nehei?

Utenriksminister Boris Johnson, finansminister Philip Hammond, utmeldingsminister David Davis, handelsminister Liam Fox og miljøvernminister Michael Gove har uttalt seg motstridende offentlig og lekket gjensidige baktalelser til avisene. Bajasen Johnson vil «ha vår kake og spise den». I Underhuset sa han tirsdag at EU kan «plystre» etter mer penger. Hammond vil ikke spise kake og heller betale enn å komme på kant med EU.

Nå siger alvoret inn. Davis hadde nok håpt å utsette å gjøre opp skilsmisse-boet til han visste hva slags markedsadgang i EU britene får i framtida, vite hva han får før han godtar prisen. Nei, sier Barnier, dette er bare hva Storbritannia skylder EU. Barnier har lagt fram regnestykker som ender et sted mellom 60 og 100 milliarder euro. Davis lover nå at landet «står ved sine forpliktelser», men å nevne en pris er tabu hjemme. Mays regjering har også innsett behovet for en overgangsavtale som vil innebære flere år med fri bevegelse av personer, skriver den britiske avisa The Guardian. Og statsrådene forstår at det haster for britisk økonomi å få til en avtale med EU snarest mulig.

Men før det framtidige forholdet avtales, må britene gjøre opp regninger, avtale rettighetene for hverandres borgere og enes om den felles landegrensa på øya Irland, krever EU. Hvis britene ikke godtar fri bevegelse av personer, som innenfor EØS, må EU-borgere i øyriket garanteres å beholde sine nåværende rettigheter livet ut. En svenske fra Umeå som nå bor i Kent må kunne dra til Umeå i et par år og få vende tilbake til Kent. Hvis ikke får en brite som bor i Frankrike ikke lov til å fritt flytte til Tyskland. Og EU-domstolen skal avgjøre tvister om dette.

Det er ikke lett å forlate EU. For å rydde opp i egne rekker advarte Theresa May: «Det finnes ikke noe sånt som en usparkelig statsråd!»