God essayistikk

Peter Normann Waage er en dreven essayist, som lykkes bedre enn de fleste i å formidle sitt eget tankegods i lys av andres verker. For øvrig er han en fremragende stilist og en forsvarer av individets muligheter.

Det synes opplest og vedtatt at vi lever i en brytningstid, der noe nytt er i ferd med å vokse fram blant ruinene av en moderne, men likevel forgangen verden.

Eventuelle profetiers selvoppfyllende kraft bør mane til ettertanke, hva enten det gjelder generelle oppløsningstendenser eller konflikter knyttet til kultur eller etnisitet. Peter Normann Waage vektlegger i denne sammenheng individets ansvar, og blir slik sett en dialogens og ettertankens talsmann.

Konsistens

I sin nye essaysamling, under den betegnende tittelen «Brytninger», har Waage samlet et knippe nyere tekster om alt fra nordmenns krampaktige forhold til bykultur, via forholdet mellom islam og Vesten, til presentasjoner av bl.a. Rudolf Steiners, Joseph Beuys' og Leonardo da Vincis liv og verk. Bredden er stor, men langt fra tilfeldig eller sprikende. Forfatterens form- og språksans bidrar til konsistens, og hans røde tråd er lett å få øye på. Ikke i den forstand at Waage har skreddersydd de enkelte skrivestykker til hverandre, snarere ved at han faktisk er innehaver av et helhetlig og nøye fundert prosjekt.

Rolig understrøm

Dessuten er tekstene i boka gjennomgående av en viss lengde, slik at resonnementer og tankerekker gis anledning til å tre fram i noen bredde. I de seinere års flom av essayistiske utgivelser har man ellers kunnet spore en viss ukritisk holdning, der enkelte skribenter begjærlig har utgitt mang en husvill kronikk og strøtanke forkledt som essayistikk. Desto bedre er det da å få servert Peter Normann Waages kommentarer til sine egne temavalg: «Felles for dem er at de knytter vår tids svirrende overflate sammen med den mer rolige understrøm som bærer samtid og historie, ved å utfordre eller understreke det eneste som kan danne forbindelsen: den enkeltes muligheter og nødvendige selvforståelse.»

Stramme tøyler

Forfatteren har også evnen til å holde sine hjertesaker i stramme tøyler, slik at presentasjonen av det enkelte tema blir klar og informativ på egne premisser. Waage blir derfor en fremragende formidler av andres tanker, og ikke så rent lite av en pedagog. Den mye omtalte historiker-kontroversen mellom Samuel P. Huntington, Francis Fukuyama m.fl., der førstnevnte anser verdenskulturene som uforenlige størrelser, utlegges således på en måte som gjør den forståelig også for lekfolk, mens forfatterens standpunkt kommer til syne ved uttalelser som denne: «Det er... ingenting i veien for å betrakte (kultur)forskjellene som sekundære i forhold til det som samler og forener.» Rudolf Steiners verk, som forfatteren har vært «alvorstynget og galgenhumoristisk» nok til å gå inn på, beskrives dessuten på leseverdig vis - selv om det treffende nok bemerkes at «det er liksom umulig å nevne (Steiners) navn uten at en hel film om dogmatikk og sektvesen dukker opp i hodet på folk». Sant nok, bortsett fra at filmen kan være klippet noe ned etter lesning av Waages essay.

Ydmyket

Videre er det verdt å trekke fram det som vel er bokas største nyhet, og for øvrig det mest tiltalende bekjentskap leseren presenteres for. Den aldrende russiske filosofen Gregorij Pomerants, som Waage selv har truffet i Moskva, er tilnærmet ukjent i Vesten - og forfatterens presentasjon av ham skal visstnok være noe av det første som er skrevet om denne tenkeren på noe språk. I dagens Russland er han imidlertid høyt respektert, mens han av kommunistene ble forfulgt, og dessuten internert i Stalins leirer. Der lærte han seg, som en opprinnelig svært hovmodig ung mann, at også ydmykhet har sin verdi.

«Den har rett som innser sin litenhet og hvor uendelig høyt helheten står over våre barnslige leker med sannheten,» slik det siteres fra filosofens selvbiografi. Denne innsikten preget ham sterkt, og bidro til at han siden ble en forkjemper for dialog. Og følgelig en like stor motstander av alle former for personlig eller kulturelt hovmot. Pomerants mener for øvrig at «Mennesket er uten adjektiver», og mer konsist kan toleransens budskap neppe formuleres. Peter Normann Waage målbærer da også det samme budskapet, i troen på at brytninger faktisk kan skape åpenhet.