God, gammeldags jul, takk

HJEM TIL JUL. Det er et besynderlig uttrykk. Som ramler ut av munnen med største selvfølgelighet. Normalt må man lenger ut på landet med en sånn skrøne. Hvordan hjem til jul? Du forlater ditt vante og kjære bosted, reiser hundrevis av mil, til et hus og et sted du ikke har bebodd på tjue-tredve år, og ikke nærer noen drøm om å flytte tilbake til. Men dette er din barndoms hjem og ungdoms dal. De gamle lever, og holder fortiden levende. Det lukter varme, trygghet, tradisjon og familie. Det føles som hjemme. Her er det jul.

Og hva gjør du i juletid, i moden alder? Gjenopplever barndommen gjennom egne barn, selvfølgelig. Ikke bare med nyinnkjøpte presanger. Opp fra gamle esker kommer racerbiler, legoklosser, badeender og cowboyfigurer. Slitte, halvdefekte, iblant overmalte lekesaker, ingenting for antikvitetstorget, men desto mer for sentimentale turer langs minnenes gate. Sammen med Slade-singler, ølkasse-reoler, «Walt Disneys forunderlige verden» i fire bind og «Den forsvunne diamanten» før plastbrikkene ødela sjarmen. Og ikke minst: Gamle Donald-blader. I et av dem fant jeg en historie med et både tidløst og sesongriktig tema. Tittel: «Moderne jul».

PETTER SMART, den driftige og velmente oppfinner, inviterer sine venner Moby Duck og Wimson hjem på selveste julaften. De to sjøulkene har ikke opplevd jul i land på mange år og gleder seg til god, gammeldags feiring med stjerner og grankvister, ribbe og surkål, kremmerhus med nøtter og marsipan. Smart glemte å fortelle at han i år vil modernisere julen. Han har trykket julekort til seg selv («for å spare postverket for masse bry»), hengt messingmuttere til pynt i vinduene («er det ikke kjemperafft?") og serverer ribbe, surkål og juleøl i pilleform («tenk for en lettelse for overanstrengte husmødre!»). Selve stoltheten avdukes til sist: Et maskindrevet, fjernstyrt juletre av jernrør og piggtråd som snurrer rundt selv, slik at gjestene slipper å gjøre jobben. Men - når skaperen skal demonstrere verket, løper stålmonsteret løpsk: KRÆSJ! KRONSJ! SKRANGLE! Herrene må rømme huset, som snart ligger i grus, sammen med alle drømmer om en god jul.

VI KJENNER MORALEN fra talløse historier om gale professorer og deres misfostere ute av kontroll. Man minnes også den tause, franske filmkomiker Jacques Tatis utsøkte parodier over det automatiserte moderne liv, ikke minst i «Mon Oncle», der en hypermoderne villa viser seg så praktisk innrettet at den ikke kan beboes av mennesker.

Gale oppfinnere og livsfjerne arkitekter har noe til felles. De er menn. De er nerder. De lever alene, eller lytter ikke på sine koner og deres erfaringer fra førstelinjen. Vår opplevde virkelighet - eller «livsverden» - er ikke bare materielt, men emosjonelt betinget. Og ingenting er mer ladet med følelser enn hjemmet, og den mest hjemlige av alle høytider, julen. Vi føler oss hjemme. Julen er en stemning. Og den skal framfor alt være koselig. Kosen er innbegrepet av den folkelige norske smaken, og i slutten av desember mister folket alle hemninger. Vi koser seg hele året, men når jula kommer, da råkoser vi oss.

ALDRI ER HJEMMENE mer nedynget av grell pynt. Aldri er estetikken mer usaklig, uformelig og uhensiktsmessig. De tusen hjem innredes i en kollektiv protest mot alt moderne design har handlet om siden en gal eller genial østerrisk arkitekt erklærte ornament som forbrytelse for nøyaktig hundre år siden. Et av høydepunktene i mitt private billedarkiv over dårlige interiørideer er et forsøk fra slutten av femtiårene på å lage funkisjul. Bildet viser et kult, nøkternt og fortsatt høyst moderne stueinteriør dekorert av en ensom girlander over døren og et pistrete miniatyrjuletre dyttet inn i et hjørne. Sammen skal de to fremmedelementene skape assosiasjoner til jul, men vi kommer ikke i nærheten av verken Betlehem eller Drøbak. Less is more? Hvor mye skal egentlig overlates til fantasien?

MODERNE JUL er like fullt en konstruksjon som hver år stables på beina av livsstilsindustrien. Det er forståelig. Lever man av moter og nyheter, blir tradisjonell jul lite å skrive hjem om. Samtidig har man lært å segmentere markedet og tilby noe for enhver smak - også den gode, som alltid foretrekker det enkle. Derfor må selv UNICEF Norge lage moderne julekort med velkjente motiver i en stilisert strek: «Perfekt for dine stilbevisste venner og familie.»

Eller: Perfekt for de som synes kos er kitsch. Den moderne jul er julen som skammer seg, designernes og stylistenes krampaktige forsøk på å heve seg over sentimentaliteten og nostalgien som nettopp i jula har det kulturelle hegemoni. Antikoseligheten kan muligens gi en god følelse av overlegenhet, men gir den noen annen glede?

JULESTEMNING: Men moderne jul er en konstruksjon som hvert år stables på beina av livsstilsindustrien, skriver Kjetil Rolness. Foto: Kristian Ridder-Nilsen/Dagbladet
JULESTEMNING: Men moderne jul er en konstruksjon som hvert år stables på beina av livsstilsindustrien, skriver Kjetil Rolness. Foto: Kristian Ridder-Nilsen/Dagbladet Vis mer

For interiørbladenes «trendy» jul er en ren nei-estetikk: Pynt ikke med rødt og gull, men med sort, sølv, hvitt og til nød lilla. Bruk ikke nek og kranser, men noen grener av oliven eller vrihassel. Bladet BoBedre har besøkt et par som ikke tar ferie fra minimalismen selv i desember: «Innredningen er diskret og moderne, slik de også ønsker å pynte til jul.» Paret har også en «kosekrok foran peisen», men bildet viser ingen kos, ikke engang noen krok. Vi får bare bekreftet det vi visste: God smak gir ikke alltid god jul. Det blir aldri julestemning av julestyling. Og forsøk på å være «original» og «kreativ» akkurat når ritualet og tradisjonen er feiringens poeng, framstår akkurat like fjollete som Petter Smarts forsøk på å lage et «nydelig» juletre av rørleggerskrap.

Heldigvis finnes det redning. Også for Petter Smart og hans sjømannsvenner. De får bli med i bilen til Bestemor Duck på vei til Onkel Skrue for å feire god, gammeldags familiejul. «Det er nettopp det vi lengter etter!» Petter Smart slutter seg til guttekoret: «Et solid, gammeldags juletre!» «Med kurver og glitter!» Den enslige nerdens bolig var jevnet med jorden, men han kom seg likevel hjem til jul.

God, gammeldags jul, takk