God helg, «Go' elg»

«Velkommen til Norges absolutt mest populære ungdomsprogram!» hilste Shaun og Gunhild klokka fire i går, og så var det to timer TV-pytt-i-panne for ungdom.

Formel: Vi har to programledere som er ganske morsomme og avslappa, og så har vi en fotograf som fester kameraet sitt stødig til kroppen, så er vi i gang, og så har vi det moro og viser tegnefilmer og videoer og deler ut T-skjorter og CD-singler i to timer. Ingen klipping, ingen voksne TV-folk til stede, bare moro for ungdommen. Sånn har «Go' elg» holdt det gående i fire år nå.

Løsnese i år 2000

I lengden kan programledernes evinnelige trang til å kommentere seg sjøl kanskje bli litt anstrengende: «Oj der spyttet jeg gitt! Ja, akkurat som jeg gjorde i stad! Dreit jeg meg ut nå? Gunhild, nå er det nok prat!» Men Shaun og Gunhild er såpass sjarmerende, avslappede og profesjonelle at det ikke er irriterende å se på.

Brødrene Dal lette etter en ny spektralstein, og jeg veit ikke om løsnese-, fortfilm- og ordspillformelen (Hans Majestut Kongen, hehe) holder like godt i år 2000 som for tjue år siden. Vi traff et par popband og skuespiller Andrea Bræin Hovig. Og vi fikk en episode i serien om Lars og Linda som egentlig skulle til India, men så hadde Linda truffet en hippie som het Ganja og lagt ut på en indre reise. Dette var kanskje morsommere for oss som er gamle nok til å ta new age-ironien, og som i tillegg veit hva ganja betyr.

Psykiaterprat

Så spillegalskap. 25 milliarder kroner renner gjennom automatene i året, og tretti tusen norske ungdommer sier at de er litt avhengige av å spille. Vi møtte en gjeng guttunger som brukte fra femti til fem tusen kroner dagen på spilleautomater.

De fleste av dem spilte fordi de håpet at de snart skulle vinne, sa de; de klarte lissom ikke å holde opp. Og så var vi tilbake i studio, og der sto det en eldre psykiater og sa at alt var mye bedre, faktisk atskillig mye bedre, da han var ung, for da hadde de andre verdier, den gang var ikke pengespekulantene helter, og den gang fantes det ikke automater som var så djevelsk utspekulerte.

Både Gunhild og Shaun spurte gjentatte ganger hvorfor ungdom ble avhengige av å spille, og da hadde ikke psykiateren noe særlig annet å si enn at de var fanget av illusjonen om at de snart kom til å vinne. Å ja. Da var fyren i shoppingsenteret, han med den lyseblå lua og kebaben, kanskje mer substansiell:

- Kebab er godt og spilleautomater er gøy og det er kult, lissom, sa han.

Der har du ungdommen nå til dags.