Som regel er det en grunn til at noe blir en snakkis. Noe som klaffer, som stemmer med tidsånd og underholdningsverdi. Det begynner å ulme et sted, noen snakker med noen og de snakker med flere. Pressen kaster seg på og belyser fenomenet fra alle mulige vinkler, og de fleste man kjenner har plutselig en mening. Markedskreftene tar over, og boken, musikken, motedilla eller produktet er plutselig overalt. Som selger og markedsfører lar jeg meg fascinere.

Det er deilig å se gode bokprosjekter som oppnår velfortjent hype og plutselig når ut til mange tusener. Harry Potter-bøkene er et godt eksempel. Jeg elsker Harry Potter, og har hemmelige fantasier om at det finnes et magisk samfunn ved siden av vårt eget. Kathryn Stocketts «Barnepiken» og Markus Zusaks «Boktyven» er andre skjønnlitterære bøker som plutselig har brutt igjennom, mer som snakkiser enn som faktisk hypet. Bøker som blir lest og likt så til de grader at det går på autopilot å anbefale dem videre.

Innstillingen min er at det viktigste er at folk leser, uansett hva. Om det er Coelho eller «Spis. Elsk. Lev.» Les og vær lykkelig! Andre ganger blir jeg oppgitt over at vi ukritisk tar til oss det som hypes. Det kan være harmløst nok, lett underholdning og skamløs morsomt. Men hva når det som hypes som akkurat det, lett underholdning og skamløst morsomt, egentlig er det motsatte?