BOK: Are Kalvø har etter hvert rukket å undersøke en serie viktige fenomener i norsk etterkrigshistorie: I 1990-tallsbøkene sine drev han godlynt gjøn både med medier, kjendiser, harrykultur og fremmedfrykt, og var et vittig og forfriskende innslag i norsk sakprosa. På 2000-tallet har han fortsatt sine kultursosiologisk-humoristiske studier, først av Syden-turister og nå også av det merkverdige fenomenet kinarestauranter. For å feire det rarere, mer fargerike Norge kinarestaurantene var tidlig ute med å bidra til å skape, bestemmer han seg for å reise Norge rundt og spise på kinarestaurant i alle kommunene han klarer å spore opp at har en. Han finner snart ut at tallet er oppsiktsvekkende 158. I Kalvøs fødselsår 1969 var det én.

Kalvøs idé kan minne om amerikanske Morgan Spurlocks, som i dokumentarfilmen «Super Size Me» gjennom en hel måned spiste tre daglige måltider på McDonald’s, et prosjekt nordmannen nevner flere ganger. Men i motsetning til Spurlock, er ikke Kalvø ute etter å «avsløre» maten han skal spise. Kalvøs ærend er snarere å forsvare dette snurrige fenomenet som så lojalt serverer norske lokalsamfunn alt hva hjertene deres måtte begjære – fra pizza og løvstek til dim sum og frityrstekt banan.