Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

God kongelig reprise

Så er den her, den offisielle rapporten fra prinsebryllupet. Og dårlig er den ikke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Minnealbumet, som forlaget har valgt å kalle den, sobert champagnefarget med kronprinsparets monogram vakkert innpreget, er som bryllupet.

Det vil si velregissert, smakfullt, høytidelig, rørende og med en ørbitteliten dæsj humor. Og romantisk, framfor alt romantisk.

Det er så åpenbart at jeg nesten glemmer det. Albumet har nærbilder av roser som gjennomgangsmotiv, jeg sier ikke mer.

Vakker illusjon

For dette er først og fremst en billedbok, som en slags spesialutgave av det britiske ukebladet Hello. Pene bilder av vakre mennesker i deres livs lykkeligste øyeblikk. Tekstene er også like ufarlige som dem i Hello. Ingenting skal forstyrre den skjønne fortellingen, illusjonen om 100% lykke. Deilig.

Men, oops, slik var det jo vi opplevde det hele. Jeg var vel ikke den eneste som ble rørt av brudgommens tale og brudens tårer, som hvinte ved synet av brudekjolen og yndige Marius i livkjole. Så nå er det for seint å være kritisk. Bordet fanger, for f...

Fin helhet

Så la meg komme til saken. Fotograf Guri Dahl har satt sammen et godt utvalg av bilder fra begivenheten, i tillegg til de hun selv har tatt bak kulissene. Hennes bilder peker seg ut, ikke bare ved å være nye, men ved å ha et mer levende preg, som bildene av lattermilde og slitne slottskokker.

Ellers består albumet av talene fra bryllupsdagene, tekstene som ble opplest i kirken og utdrag fra Fredrik Skavlans førbryllupsintervju.

Nytt er Erik Fosnes Hansens intetsigende forord, et småfrekt derpå-intervju signert Skavlan og en lettbeint, pikant fyrstebryllupshistorikk skrevet av Lars Roar Langslet.

Ikke noe oppsiktsvekkende, men til sammen gir tekstene og bildene et godt bilde av begivenheten, før, under og etter. De som «var der» kan studere bryllupet nærmere. Selv ble jeg gledelig overrasket over biskopens tale. Den var nydelig, men akk så stålsettsk sekulær. Familietalene er fremdeles rørende og politikertalene like dårlige.

Til sammen utgjør elementene en fin helhet som balanserer hårfint mellom det pompøse, rørende og underholdende, lik det norske monarki selv.

Så selv om jeg selv nå er møkk lei brylluper generelt og dette spesielt, så må man jo tenke på barnebarn, ikke sant?

Hele Norges coronakart