Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

God Marklund

Drap på Nobelfesten i Marklunds sjette krim.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: «Nobels testamente» er Liza Marklunds første kriminalroman på tre år, og det er ikke utenkelig at hun har hatt godt av en pause fra Annika Bengtzon. For «Nobels testamente» er god Marklund-spenning, men med de forbehold man ellers måtte ha til bøkene hennes.

Høydramatisk

Det åpner på høydramatisk vis, Annika Bengtzon er på plass i Stockholms Stadshus for å dekke den årlige stivpyntede Nobelfesten. En kvinne i finkjole trenger seg fram i mengden, skyter Nobelkomitéens leder rett i hjertet og forsvinner uten spor. Men selv om Annika er ideelt plassert for å skrive en sterk øyenvitneskildring, gir politiet henne skriveforbud fordi hun har status som vitne.

Det allerede anstrengte forholdet til sjefredaktøren i Kvällspressen blir satt på en ny prøve, og resultatet er at Annika etter noen dager får permisjon fra jobben. Men hun har slett ikke tenkt å slå seg til ro som hjemmeværende, selv om de nettopp har flyttet til et stort hus i eksklusive Djursholm. Annika begynner på egen hånd å gjøre undersøkelser om den drepte Caroline von Behring, og det fører henne til forskermiljøet ved Karolinska sjukhuset, hvor alt er langt fra idyllisk.

Uvesentligheter

Så langt, så godt - spenningsnivået i «Nobels testamente»s hovedintrige ligger jevnt over gjennomsnittet. Men siden dette er en Annika Bengtzon-roman slipper vi ikke unna ekteskapelige gnisninger, henting av barn, matlaging, den slitsomme venninnen Anne Snapphane og en aggressiv nabo i villastrøket. Innslagene er muligens ment som krydder i teksten, men det er mer irriterende uvesentligheter i en 450 sider tykk bok.

Mer interessant er de karrieremessige stegene til Annikas ambisiøse mann Thomas, han har blitt engasjert av Justisdepartementet for å utarbeide et lovforslag om avlytting av mistenkelige personer. Og siden hans plan ikke akkurat er en liberalisering av den eksisterende lovgivningen, ligger det an til konfrontasjoner med Annika også på det planet.

Så for en gangs skyld, «Nobels testamente» er et møte med Annika Bengtzon som jeg ikke ville vært foruten.

  • Flere bokanmeldelser
  • Les Dagbladet.no/litteratur
    Hver torsdag sender Dagbladet ut nyhetsbrevet Kulturavisa, hver mandag kommer Litteraturavisa. Nyhetsbrevene inneholder nyheter fra inn- og utland, og er helt gratis. Meld deg på:
    litteraturavisa kulturavisa
    Navn:
    E-post:
TILBAKE ETTER TRE ÅR: Liza Marklund får ros for «Nobels testamente».