God nedsabling

Kaldt, øde og blodig. «Fritt vilt» er sjangertro og vellykket.

FILM: Hvorfor dyrker ikke norske filmskapere horrorsjangeren? Vi har hensynsløs natur, beksvarte netter og øde landskap. Kulturarven består av myter og sagn om troll, nøkken og det som verre er. Og i ei tid da det er tørke på horrorfilmfronten internasjonalt, og Hollywood-filmene som produseres nærmest bare er reinnspillinger av gamle klassikere, har vi muligheten til å seile opp som ledernasjon. Midnattssolas, svartmetallens og skrekkfilmens rike!

Godt håndverk

Med «Fritt vilt» begynner ballen å rulle. Tydelig inspirert av Wes Craven og amerikansk slasher-film fra 80-tallet, er Roar Uthaug tro mot sjangeren og følger «reglene» til punkt og prikke. Filmen overrasker ikke nevneverdig, men er udiskutabelt et godt stykke håndverk.

Fem venner har pakket opp bilen for snowboardtur i puddersnø i Jotunheimen. Vennen har besteget fjellet, sola skinner og alt er godt. Halvveis i bakken faller Morten (Rolf Larsen) stygt og brekker beinet. Uten mobildekning og med et luskende uvær søker de tilflukt i et nærliggende og forlatt høyfjellshotell. Snart merker de at ikke alt er som det skal.

Nakenhet og humor

Fotograf Daniel Voldheim presenterer det norske landskapet godt. Han framhever den voldsomme naturen og skaper en følelse av at gjengen virkelig befinner seg i ingenmannsland. Høyfjellshotellet er skittent og slitt, og som vi har sett i så mange andre filmer, en overbevisende kulisse for slakting av mennesker. For det er nedsabling vi venter på. Uthaug benytter seg av sjangertriks som blinkende lys, trange ganger, dører som lukker seg og brå uventede bevegelser. Gangen, hvor mye av handlingen finner sted, er lang, smal og malt i en sykelig farge. Kameraføringen øker i tempo sammen med pulsen, men samtidig er Uthaug flink til å holde på spenningen, og inkluderer, som seg hør og bør i filmer som dette, både nakenhet og humor.

Opplagt, men.

Av skuespillerne vil jeg spesielt framheve Ingrid Bolsøe Berdal. I motsetning til i «Sønner», hvor hun er relativt usynlig, viser hun et bredt register og sjarmerer og overbeviser i rollen som leder av gjengen. Rolf Larsen, som brekker beinet innledningsvis, er også en mann vi vil se mer av i tiden som kommer.

God nedsabling

Har du sett fem slasher-filmer veit du hva som vil skje i «Fritt vilt» og i hvilken rekkefølge det skjer. Uthaug kunne med fordel ha utelatt den korte forhistorien og benyttet seg mer av den norske truende stillheten. Det er ikke alltid at skriking og løping er de beste virkemidlene for å skape uhygge.

Samtidig får «Fritt vilt» deg til å skvette og bite i fingeren. Med andre ord, man får det man kommer for.