Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

God psykososial jul

«Herregud, er jeg virkelig blitt en av dem som har et familiemedlem som er ensom i jula?»

KRITIKK: Charlotte Qvale (t.v.) og Marthe Wulff har fått kritikk for sin psykososiale julelåt «Vi feirer jul». Foto: Universal Music
KRITIKK: Charlotte Qvale (t.v.) og Marthe Wulff har fått kritikk for sin psykososiale julelåt «Vi feirer jul». Foto: Universal Music Vis mer
Kommentar

Hva er det vi tenker mest på i jula? Hva er det viktigste? Er det gaver? Nei. Det kristne julebudskapet? For noen relativt få, kanskje. Solidaritet med folk i nød? Tja, en del tenker kanskje på det.

Det som nok likevel skaper soleklart mest hodebry, bekymring, ekte angst, usikkerhet, er det psykososiale samspillet. Hvor man skal feire hva, med hvem. Dine, mine, ekspartnere med felles barn, svigerforeldre, fraskilte bestemødre, onkel og den ensomme tanta. Alle skal med. Alle må med, det er tross alt jul.

Kanskje tanken slår deg: Herregud, er du virkelig blitt en av dem som har et familiemedlem som sitter forholdsvis ensom i jula? Eller er du kanskje blitt en sånn som blir litt alene selv? Som føler at du nesten presser deg på i et juleselskap. Om ikke nå, så om noen få år - hvis du ikke mot formodning skulle klare å bygge din egen familie i løpet av den nærmeste framtid.

Finnes det noe julebudskap for sånt?

Reklamene for Røde Kors sin julesentral er kanskje det nærmeste vi kommer. Julesanger om engler som daler ned i skjul, med et metaforisk budskap om nestekjærlighet er i nærheten. Mer direkte enn det skal du kanskje passe deg for å bli.

Det fikk i alle fall musikerne Marthe Wulff og Charlotte Qvale merke da de tidligere i desember slapp julelåta «Vi feirer jul», med strofen:

«Har noen kommet til jorda ned?/ Det er ikke alle som tror på det./ Men samme kan det vel være./ Vi feirer jul.»

«Egoistisk og introvert holdning», smalt det fra salmedikter og prest Eyvind Skeie - som selv har den svært oppbyggelige julesalmen «Tenn lys» på samvittigheten.

Jeg tolker Wulff og Qvale annerledes. Teksten er ikke genial, men den er overraskende, original og ærlig i måten den tilnærmer seg temaet jul. Den snylter ikke på religiøse referanser, men henvender seg til det urolige mennesket - det psykososialt urolige julemennesket, og forsøker å trøste og berolige litt. Om mørket, ensomhet. Som i dette utdraget:

«Mørket som er utenfor passer på seg sjøl / Noen kommer hjem igjen / Andre finner aldri fram / Men vi holder rundt vår evighet».

Ble du noe klokere? Kanskje, kanskje ikke. Juleindustrien har uansett plass til mer av dette. Gjerne på bekostning av artister som synger jula inn med det glade budskap som de egentlig ikke kunne brydd seg mindre om.

Motivet for å feire jul er ikke lenger jomfrufødselen, men vennskap, familie og feiring av gjensidig giverglede og omsorg for hverandre.

Det er et vanskelig ideal å leve opp til, og dermed kan jula bli en tung tid. Så hvis vi trenger oppbyggelige og trøstende julesanger, er det om dette. Ha en god, psykososial jul.