God sak, dårlig bok

Fortellinger fra Tsjetsjenia.

BOK: «Kuntas skygge» er en samling med noveller som tar utgangspunkt i den tsjetsjenske virkeligheten fra Stalin-tida og opp til i dag. Et gjennomgående tema i omtrent halvparten av novellene er overgrep fra russere mot tsjetsjenere.

I den konflikten kan ikke Mutaev bli beskyldt for å være objektiv; noe han heller ikke er pålagt å være, så lenge det er det litterære nivået som står i fokus, og ikke den dokumentariske verdien.

Pompøst

Tematisk er boka er delt i to. I den første halvparten befinner vi oss i fangeleirer, fengsler eller krigssituasjoner. Russere torturer og dreper, sadismen og fylla florerer. Tsjetsjenere dør, ydmykende, hinsides den smerten de har blitt påført. Disse novellene er de svakeste i «Kuntas skygge», siden det pøses på med så mye lidelse og grusomhet i så entydige setinger at jeg som leser tar avstand fra det som blir forsøkt formidlet, i stedet for å la det synke inn.

I tillegg har vi språket: «Lyset gråter. Den lett sotete månen ber om hjelp. Men det er ingen som kommer til hjelp. Den kalde månen er alene.» («Ikke gå fra meg»). Slik pompøs lyrisisme framkaller ingen sympati med verken de som lider eller pennen som skriver.

Den siste delen av boken er ikke fri for krigs- eller geriljamotiver, men her legger Mutaev ikke vekt på offeret og overgriperne, men det tsjetsjenske landsby- og bylivet, sett i forskjellige perioder. Historiene har frodighet og er mer nøkterne.

Vendetta

I tittelnovellen hersker en gotisk stemning. En enke får, til landsbyens forundring og store skepsis, besøk om nettene av sin døde mann, i form av en skygge.

Han skriver også om islamske æresbegreper, som i den lange novellen «Blodhevn», hvor drapet på en sønn fører til årevis med unødvendig, bitter strid mellom to slekter, holdt varm av familiens herskende bestemor. «Hundegrøt» bør også nevnes. Novellen får scenen fra filmatiseringen av «Sult», der Per Oscarsson ligger på kne på gaten i kamp med en hund om et kjøttbein, til å virke som et behagelig restaurantbesøk.

Feil spor

Flere av novellene i bokas siste del er gode, men det må spørres om motivene for å gi ut denne boka (og andre beslektede bøker). Fellesnevneren er at de stammer fra høyaktuelle konfliktområder, hvor krig og trefninger dominerer hverdagen. Skal politisk aktualitet bli et gyldig prinsipp for oversettelser, og ikke den litterære kvaliteten, er norske forleggere på feil spor.

Jeg tviler på om «Kuntas skygge», så ujevn som den er, ville ha funnet veien til en oversetter om den hadde beskrevet en konflikt som ikke er så aktuell som den i Tsjetsjenia.