BOK: «Kuntas skygge» er en samling med noveller som tar utgangspunkt i den tsjetsjenske virkeligheten fra Stalin-tida og opp til i dag. Et gjennomgående tema i omtrent halvparten av novellene er overgrep fra russere mot tsjetsjenere.

I den konflikten kan ikke Mutaev bli beskyldt for å være objektiv; noe han heller ikke er pålagt å være, så lenge det er det litterære nivået som står i fokus, og ikke den dokumentariske verdien.

Pompøst

Tematisk er boka er delt i to. I den første halvparten befinner vi oss i fangeleirer, fengsler eller krigssituasjoner. Russere torturer og dreper, sadismen og fylla florerer. Tsjetsjenere dør, ydmykende, hinsides den smerten de har blitt påført. Disse novellene er de svakeste i «Kuntas skygge», siden det pøses på med så mye lidelse og grusomhet i så entydige setinger at jeg som leser tar avstand fra det som blir forsøkt formidlet, i stedet for å la det synke inn.

I tillegg har vi språket: «Lyset gråter. Den lett sotete månen ber om hjelp. Men det er ingen som kommer til hjelp. Den kalde månen er alene.» («Ikke gå fra meg»). Slik pompøs lyrisisme framkaller ingen sympati med verken de som lider eller pennen som skriver.