Godards «ekkolyd»

PARIS (Dagbladet): Jean-Luc Godard, filmskaperen bak «Til siste åndedrag» og den nye bølgen, har laget et dobbelt verk om filmens historie. Gjennom fire solide bind og seks timers film har han etter eget utsagn tatt «ekkolyd» av filmen. Dessverre får ingen se de åtte episodene før i slutten av 1999.

  • Godard siterer gjerne Brecht når han kommer inn på hvilken titanisk oppgave han hadde tatt på seg. «Jeg studerer nøye prosjektet mitt: det lar seg ikke gjennomføre,» sa Brecht. For å unngå å låse seg fast, systematiserte Godard arbeidet. Han gikk ikke kronologisk til verks, men delte i stedet filmene inn etter sjanger. Selv om han gjennom sin lange karriere hadde sett mange filmer, måtte han ty til kassetter og TV-opptak for å få et mer fullstendig overblikk. Det som gjennomsyrer hele verket og som motiverte ham, er Godards skuffelse over hva filmen er blitt i dag: Altfor kommersiell.
  • Godard har lenge vært pessimistisk. «Lidenskap» (1982) indikerte allerede hans filosofi om kulturelt lån, med sterk kritikk av tidligere verk.
  • Det er ikke så lett å følge Godard - som selv er guide gjennom verket - hele tida. Han sier ikke alltid hvor han henter klippene fra, og påstår at det er bedre jo mindre man vet. Med svært få unntak viser han bare filmer han liker selv, og han har tillatt seg å fjerne visse scener, for eksempel fra John Huston og Luis Buñuel når de sjenerer hans forklaringer. Han snakker ikke om en Historie med stor H, men en filmatisk «ekkolyd». Den nye bølgen omtales som et øyeblikk i filmens historie, som surrealismen i malerkunsten. Med dette monumentale verket har Godard også skrevet sin egen historie.

Også i «Filmens historie(r)» viderefører Godard sin rolle som evig formidler og respektløs forsker, som stadig stiller spørsmål ved sin epoke og i hele sitt verk har fornyet filmens estetisme. Både i bøkene og den filmatiske versjonen sidestiller Godard filmskaperens forhold til produksjonen og menneskets forhold til sine omgivelser. For Godard har få filmskapere klart å kontrollere sitt univers, bortsett fra Alfred Hitchcock, som lykkes der Aleksander den store, Julius Cæsar og Napoleon mislyktes. Godard har alltid vært fascinert av thrillere. «Til siste åndedrag» var en godarsk versjon av de amerikanske thrillerne.