«Miljøforsvarlig med sjødeponi»: Ved Engebøfjellet i Førdefjorden. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
«Miljøforsvarlig med sjødeponi»: Ved Engebøfjellet i Førdefjorden. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Gode erfaringer med sjødeponier

Vi viser gjerne fram gode eksempler på at sjødeponier drives på en miljøforsvarlig måte og i sameksistens med andre næringer.

Meninger

I kronikken «Redd Førdefjorden» publisert i Dagbladet 4. mai, skriver politikere fra flere partier og representanter fra flere naturvernorganisasjoner om sjødeponi. De hevder at regjeringens godkjenning av Engebøprosjektet er gjort på sviktende grunnlag og at man ikke kan vise til gode eksempler for denne deponiformen i Norge. Spesielt trekkes deponeringen i Bøkfjorden fra Sydvarangers virksomhet fram som et eksempel på hvor det «har gått galt».

Norge har i dag seks operative sjødeponier langs kysten. Sammen med om lag 26 historiske sjødeponier danner disse en betydelig erfarings- og kunnskapsbasis. Siden 2009 har bedrifter som praktiserer, planlegger eller har praktisert deponering i sjø deltatt i Norsk Bergindustris deponiarbeidsgruppe. Gruppen jobber blant annet med å dele kunnskap og erfaringer om sjødeponering, utarbeide retningslinjer for deponering og definere best tilgjengelige teknologi og praksis, samt deltakelse i forskningsprosjekter.

Norsk Bergindustris deponiarbeidsgruppe er stolte av å kunne vise til at norske sjødeponier opererer uten store konsekvenser for verken miljø eller samfunn. Det er få om noen eksempler på at sjødeponier har ført til store irreversible miljøkonsekvenser. Sjødeponiene opererer i tråd med et strengt regelverk og det gjøres kontinuerlige undersøkelser av hvordan deponiene påvirker sine omgivelser. De siste tiåra har økt kunnskap og strengere krav fra myndighetene ført til tiltak som har gitt reduserte miljømessige fotavtrykk for deponiene. Tidligere metoder med igjenfylling av fjorder eller etablering av strandkantdeponier er ikke lengre gjeldende praksis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeidsgruppen kjenner seg ikke igjen i artikkelforfatternes beskrivelse av at Sydvarangers deponimasser har spredt seg lengre enn forutsatt. Da deponeringen i Bøkfjorden ble igangsatt i 2009 etter ca. ti års opphold, spredte massene seg innenfor et areal som var tilsvarende deponeringen på 1990-tallet. Dette var som forventet. Det er riktig at fjorden gikk fra å være en ren fjord til en påvirket fjord. Det er imidlertid et poeng at ti år etter avsluttet deponering kunne fjorden igjen betegnes som ren og biologisk tilstand ble vurdert som god. Dette er et av mange eksempler på at dyrelivet raskt reetableres etter avsluttet deponi. At Bøkfjorden raskt gikk tilbake til å være en ren fjord er nettopp fordi «avfallet» består av vanlige bergartsmineraler ikke ulik naturlige finmasser som finnes i norske fjorder. Det samme gjelder for øvrige sjødeponier i Norge.

Norsk Bergindustris deponiarbeidsgruppe vil gjerne invitere artikkelforfatterne og andre som ønsker mer kunnskap om sjødeponi til et møte med oss. Vi viser gjerne fram gode eksempler på at sjødeponier drives på en miljøforsvarlig måte og i sameksistens med andre næringer.

Gammelsæter har skrevet innlegget sammen med Norsk Bergindustris deponiarbeidsgruppe med representanter fra bedriftene Sydvaranger Gruve, Sibelco Nordic, Skaland Graphite, The Quartz Corp, Rana Gruber, Omya Hustadmarmor, Nordic Mining og Titania.