Gode grunner til omkamp

Ingress

Meninger

EDVARD SNOWDENS AVSLØRINGER rundt det amerikanske PRISM-programmet bør få følger for datalagringsdebatten.

Det har allerede skjedd i den amerikanske kongressen, som stemte over et forslag om å begrense overvåkningsfullmaktene til National Security Agency i går. Forslaget fikk mye bredere støtte enn antatt - 205 stemte for, 217 mot.

VI LIKER Å TENKE at grunnleggende rettigheter som personvern ivaretas bedre her i Europa enn i USA. Datalagringsdirektivet (DLD) rokker ved den oppfatningen.

MENS DLD ER et permanent direktiv, har amerikanerne hjemlet overvåkningen gjennom unntakslovgivning. Den relevante delen av den omstridte loven «Patriot Act» må enten fornyes eller forkastes i 2015. Dermed må amerikanske presidenter godtgjøre behovet for å overvåke med jevne mellomrom - det minste man kan forvente når en demokratisk regjering tøyer borgerrettighetene.

DET ER OGSÅ verdt å merke seg at hva som virkelig har skapt skandale med Snowdens avsløringer: at overvåkningen ikke bare gjaldt utledninger, men også amerikanske borgere. DLD krever at tele- og dataoperatører lagrer opplysninger om uskyldige nordmenn i 6 måneder, i tilfelle noen av dem blir mistenkt for tilstrekkelig alvorlige forbrytelser.

Nå varsler Venstre, KrF og FrP omkamp om DLD. Det er det gode grunner til.

FOR DET FØRSTE er det mye lettere å ta kampen nå, før direktivet etter planen trer i kraft 1.januar 2015.

I tillegg er motstanden  stor innen EU. De nasjonale iverksettelsene er blitt avvist av domstolene i Tyskland, Romania, Tsjekkia og Bulgaria. Nå skal en EU-domstol avgjøre om Datalagringsdirektivet strider mot EUs charter om fundamentale rettigheter. Domstolens talsmann bekrefter at den rettslige behandlingen kan føre til annullering av hele direktivet for EU-land.

I SÅ FALL vil det ikke «kanskje være på sin plass» med en ny norsk debatt, som VG skrev på lederplass i går. Snarere vil en sentral forutsetning for det opprinnelige vedtaket - behovet for å rette oss etter EU-lovgivning - falle bort.

DATALAGRINGSDIREKTIVET ble vedtatt av Stortinget med knapt flertall i 2011 - 89 stemmer fra Høyre og Ap mot 80. Det er langt unna de 114 stemmene som kanskje ville vært nødvendige om vår grunnlov sikret det samme personvernet som EUs charter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.