Gode gutter

Det er tre grunner til at første runde av «Den store klassefesten» ble et ganske hyggelig lag: 1. Nils Arne Eggen. 2. Frode Kyvåg. 3. Dan Børge Akerø.

Det svært pussige nostalgikonseptet, der to kjente nordmenn møter sine gamle klassekompiser i NRK-studio, fordrer folkekjære og folkelige hovedpersoner. Personer som er A-kjendiser, men som på ingen måte har fjernet seg fra grasrota. Opplegget forutsetter joviale, uhøytidelige, medievante mennesker klassekameratene - og det norske folk - virkelig har et forhold til. At Akerø sikret seg go'gutten Eggen og rampegutten Kyvåg til det første programmet, var smart. Og avgjørende. Festen ble ikke rasende festelig, men lun, litt rørete og litt rørende.

Flink fyr

Akerø gjorde NRK-comeback klokka 20.25 i går. Som 80-tallets norske talkshowkonge med «SenFredag» og «LørDan», representerte han noe helt nytt. Krølltoppen tok tv-folket med storm med sin frekke form, sin sterke, uvant profesjonelle scenesjarm, rungende latter og karakteristiske håndbevegelser.

I år 2000 er Akerø gammelt nytt. Men han kan det fortsatt. 80-talls-verten som nå har sluttet med oppbrettede ermer på dressjakka, loset gutta gjennom programmet med stil og sjarm. Dan Børge er superprofesjonell og stiller således i Hallvard Flatland-, Petter Nome- og Tande-P.-divisjon. Han er dessuten, heldigvis, ikke påtrengende koselig og intim. Dermed unngikk den første klassefesten å bli altfor svett hygge.

Tull, tull

Konkurransen mellom lagene var selvsagt bare noe tøys. Øvelsene het «opprop», «klassens time», «allmennfag», «muntlig» og «eksamen». Hensikten er å hente fram anekdoter og latter, skape gjenkjennelse og mimrestemning og vise en annen side av hovedpersonen enn vi vanligvis ser (Eggen på trommer. Vakkert var det ikke). Altså kikking og identifikasjon. Naturfag, øvelsen der Eggen og Kyvåg skulle finne ut hvilken kropp som bedrev hvilken idrett, var spesielt kuriøs.

Lørdagsunderholdningen på NRK kan være, og har svært ofte vært, så mye verre. Det er godt å slippe lagkakene (maratonunderholdning som består av litt moro for folket, litt sosial alvor for samvittigheten, litt konkurranse og litt breddemusikk). «Den store klassefesten» er reinspikka underholdning. Den ga seg heller ikke ett øyeblikk ut for noe annet. Men ti lørdager blir i meste laget.