TERNINGKAST TRE: «Snowden» skjemmes av at Joseph Gordon-Levitts innsats i hovedrollen framstår som en imitasjon, skriver Dagbladets anmelder.
TERNINGKAST TRE: «Snowden» skjemmes av at Joseph Gordon-Levitts innsats i hovedrollen framstår som en imitasjon, skriver Dagbladets anmelder.Vis mer

Anmeldelse: «Snowden»

Gode hensikter, dårlig propaganda

Oliver Stones mål om å påvirke den politiske debatten i USA helliger kanskje hans uelegante virkemidler, men det gjør ikke «Snowden» til en god film.

FILM: Ved siden av Michael Moore er Oliver Stone den mest framgangsrike venstrepopulisten i nyere amerikansk filmhistorie. Stone har alltid vært tiltrukket av kontroversielle temaer, og gjennom sin karriere har han markert seg som en frittalende kritiker av amerikansk kapitalisme og utenrikspolitikk. I lys av de senere års politiske utvikling i hjemlandet var det derfor nærmest uunngåelig at Stone ville ta for seg Edward Snowden og hans historie. Likevel overrasker «Snowden» ved å være mer politikk enn film.

Snowden

3 1 6

Drama, biografi

Regi:

Olier Stone

Skuespillere:

Joseph Gordon-Levitt, Shailene Woodley, Melissa Leo, Nicolas Cage m.fl.

Premieredato:

30. september

Aldersgrense:

6 år

Orginaltittel:

Snowden

«Making a whistleblower.»
Se alle anmeldelser

Aktivisme
Stones portrett av den omstridte varsleren er nemlig et skamløst forsøk på å gjøre hovedpersonen til en figur amerikanere flest kan sympatisere. Og med tanke på hvor mange av disse som betrakter Snowden som en landsforræder, kan man på sett og vis forstå beslutningen om å ikke spare på de filmatiske virkemidlene. Men uansett hvor lett det er å beundre Stones politiske ambisjoner er det umulig å ikke føle seg grovt undervurdert som publikummer når man ser «Snowden».

Sist Stone kastet seg inn i amerikansk politikk på denne måten, var da han i 2008 regisserte den satiriske George W. Bush-biografien «W.» Med Josh Brolin i hovedrollen som USAs 43. president satte «W.» seg fore å nyansere medias karikerte framstilling av Bush – som på denne tiden ble skildret som en inkompetent klovn – og stille ham til ansvar for hans politikk. I «Snowden» gjør regissøren det motsatte, når han gir hovedpersonen helterollen i en klassisk Hollywood-historie om mot, samvittighet og moral.

Debattinnlegg
Filmens rammefortelling er intervjuene Snowden i 2013 gjorde med filmskaperen Laura Poitras og journalistene Glenn Greenwald og Ewen MacAskill i Hong Kong, og som danner utgangspunkt for Poitras’ Oscar-belønnede dokumentarfilm «Citizenfour». I disse scenene blir vi vitne til hvordan de fire planlegger offentliggjøringen av Snowdens avsløringer om amerikanske myndigheters overvåkning av både egne og utenlandske borgere. Stone synes imidlertid langt mindre interessert i dette aspektet av historien enn av hovedpersonens reise fra patriot til folkefiende.

Denne reisen skjemmes av at hovedrolleinnehaver Joseph Gordon-Levitts fremste ambisjon er å etterligne Snowdens stemme og kroppspråk. Dette innebærer at hovedpersonen går gjennom filmen som en endimensjonal imitasjon som aldri egentlig framstår som et menneske av kjøtt og blod. De øvrige rolletolkningene spriker i alle retninger, og selv om både Melissa Leo, Shailene Woodley og Nicolas Cage er severdige hver for seg, later de ikke til å spille i samme film.

Propaganda
Problemet er altså ikke at «Snowden» er propaganda, men at den er dårlig propaganda. Både som varsler og symbol på overvåkningensalderen er Edward Snowden en av dette tiårets viktigste politiske skikkelser. Oliver Stone nøyer seg imidlertid ikke med å fortelle Snowdens historie – han vil også forme den videre ved hjelp av et helteportrett av klassisk Hollywood-støpning.

Og ved å skreddersy sin film for et amerikansk publikum han åpenbart har svært liten tiltro til, ender Stone opp med å få et av vår tids viktigste samfunnsspørsmål til å framstå som både trivielt og uengasjerende.