Gode intensjoner på villspor

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I 28 AFRIKANSKE

land praktiseres i dag en urgammel tradisjon med å omskjære jenter. Omskjæringen medfører ikke bare fysiske og psykiske lidelser, men den er en krenkelse av kvinners integritet og et brudd på så vel europeiske som afrikanske menneskerettighets-konvensjoner. Etter som Norge tar imot innvandrere og flyktninger fra disse landene, må vi også her å forholde oss til denne tradisjonen.

I Norge har vi tradisjon for å kjempe for individets rettigheter. Menneskerettighets-konvensjonene er innarbeidet i norsk lov og Norge har vedkjent seg sin plikt til å forhindre overgrep mot enkeltindivider, herunder plikt til å hindre at jenter og kvinner utsettes for omskjæring. I 1995 kom Lov mot kvinnelig kjønnslemlestelse, et nyttig hjelpemiddel for dem som arbeider for å bringe tradisjonen til opphør, ikke minst for de somaliske gruppene som i dag har satt seg som mål å få alle somaliere til å legge tradisjonen bak seg.

Nå behandles forslag om et tillegg i denne loven, hvor blant annet helsepersonell får meldeplikt dersom de får kjennskap til at kjønnslemlestelse er i gjære. Sett med norske øyne er dette ikke problematisk. At helsepersonell i enkelte tilfeller har opplysningsplikt er regulert av Helsepersonellovens §§31 og 33. Det nye lovforslaget er imidlertid vanskelig å akseptere for dem som aktivt arbeider mot omskjæring. De mener at tillegget, til tross for alle gode intensjoner, vil virke mot sin hensikt. De hevder at deres arbeid vil bli vanskeligere og begrunner dette med at opplysningsplikten vil føre til tap av tillit og troverdighet i rollen som endringsagent i eget miljø. De er redde for at de som fortsatt er tilhengere av omskjæring, vil holde dette skjult og tradisjonen vil gå «under jorden». Endringsagentene vil da, i tillegg til de tradisjonelle tabuene, måtte slåss mot en uttalt skepsis som er knyttet til om de vil måtte «sladre», og denne ekstra belastningen vil kunne føre til at de mislykkes i sin intense, men vanskelige kamp mot omskjæringstradisjonen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer