Phumile Mlambo-Ngcuka, undergeneralsekretær i FN og leder for UN Women, oppmuntrer menn til å slutte seg til massebevegelsen mot seksuell trakassering. Foto: Mark Garten / FN
Phumile Mlambo-Ngcuka, undergeneralsekretær i FN og leder for UN Women, oppmuntrer menn til å slutte seg til massebevegelsen mot seksuell trakassering. Foto: Mark Garten / FNVis mer

Debatt: Seksuell trakassering

Gode menn bør ikke være stilltiende tilskuere

Vil det kollektive utropet få en slutt på grusomme straffefritak?

Meninger

Sosiale medier har den siste uka flommet over av folks personlige beretninger om seksuell trakassering og overgrep. Over en halv million mennesker har så langt tatt i bruk emneknaggen #MeToo for å uttrykke sin smerte og sitt sinne.

Denne virtuelle solidaritetsmarsjen markerer viktigheten av å ta i bruk en felles røst, og har avdekket et omfang av overgrep som tidligere ikke har blitt registrert. Når kvinner ikke blir sett og hørt virker det som om folk ikke tenker på å bry seg om hva som faktisk hender med dem.

Dette utropet på nett er viktig fordi det gir en stemme til handlinger som er blitt dysset ned og nøytralisert av den etablerte enigheten i samfunnet. Det er et grusomt privilegium å kunne trakassere en jente eller kvinne og samtidig vite at man sannsynligvis vil unnslippe straff, men i så mange tilfeller er det nettopp dette som er normen. Ved at kvinner nå bygger opp under og forsterker hverandres beretninger, og at også menn blir med og anerkjenner sin rolle, valideres riktigheten av å si ifra.

Når flere og flere deler sine historier blir vi etter hvert i stand til å danne oss et bilde av den faktiske virkeligheten. Den stadig voksende massebevegelsen viser oss hvor mye som går galt når en kultur preget av stillhet tillater mennesker å handle uten å bli straffet.

«Stillhetsteppet» har også skjermet dem som har utført overgrep mot LGBTI-personer og andre grupper som er sårbare på bakgrunn av etnisitet, fattigdom eller alder. Disse gruppene er blant de aller mest berørte og de minst synlige, og er dem som har mest å tjene på den kollektive stemmens evne til å skape gruppepress og kulturendringer.

Kvinners fulle og frie deltakelse i samfunnet, i politikken og på arbeidsplassen er essensielt for at kvinners stemmer skal bli hørt og at deres rettigheter skal bli respektert. Jo flere kvinner vi har i ledende stillinger i både offentlig og privat sektor, desto flere muligheter har vi for å endre usynlighetskulturen hvor menn med mye makt kan utnytte kvinner.

Det må bli slutt på likegyldige holdninger og uttalelser som «det er da ingenting». Andelen menn som til nå har blitt med på kampanjen er lovende (rundt 30 prosent ifølge en rapport), men langt fra tilstrekkelig. Aksept for å lukke øynene for hva som egentlig foregår har fått lov til å være normen altfor lenge. Dette handler om både kvinner og menn som endrer sin respons på seksuelt aggressive handlinger, og som handler i solidaritet for å synliggjøre problemet og vise at det er uakseptabelt. Gode menn bør ikke være stilltiende tilskuere.

Det vi behøver er et samfunn hvor alle kvinner har myndighet til å snakke, hvor deres rettigheter og kropper blir respektert og hvor det er forankret en forståelse om at dem som bryter med dette ikke skal slippe unna. Ikke mer fritak fra straff.

Vi hyller de tusenvis av kvinner som har kjempet mot alle former for brudd på kvinner og jenters rettigheter, og oppfordrer til fornyet innsats i kampen for å få en slutt på all vold mot kvinner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook