ORIGINAL:  Wayne Shorter.........FOTO: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET
ORIGINAL: Wayne Shorter.........FOTO: LARS EIVIND BONES/DAGBLADETVis mer

Gode nær-Wayne-opplevelser

Wayne Shorter på Moldejazz som musiker og inspirasjonskilde.

KONSERT: MOLDE (Dagbladet): På en moldejazztorsdag der de musikalske høydepunktene sto i kø kom en av jazzens største profiler, Wayne Shorter, til å bokstavelig talt spille en hovedrolle.

Den 78 år gamle amerikanske saksofonisten fra Miles Davis «second great quintet» og Weather Report avsluttet en strålende kvartettkonsert i Bjørnsonsalen like før Dave Douglas og Joe Lovano ledet sin kvintett inn i  Alexandrakjelleren til konserten Sound Prints - musikk inspirert av nettopp Wayne Shorter.

Shorter inntok scenen sammen med sine faste kvartettmedspillere Danilo Perez (piano) og John Patitucci (kontrabass) samt trommeslager Jorge Rossy, ex-Brad Mehldau Trio og nå vikar for Brian Blade i Shorter-kvartetten. Skiftende mellom tenor- og sopransaksofon, eller lyttende, lent mot pianoet, ledet han bandet gjennom en rekke «situasjoner» mer enn «låter» i vanlig forstand, men hele tiden med stram struktur i både melodikk, rytmikk og ikke minst harmonikk.

Styrke
Hvor notasjonen slutter og improvisasjonene begynner - og vice versa - i Wayne Shorters musikk anno 2012 er enda vanskeligere å si enn det var i 2007 da han sist spilte i Molde. Gjennom hele konserten mottok Perez, Patitucci og Rossy åpenbart kodemeldinger så det holdt fra komponisten Shorter, som i de seinere åra har vært svært aktiv med arbeider for større ensembler, og spesielt Rossy virket kjørt etter å ha spilt hele konserten med et ansiktsuttrykk som lyste av konsentrasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For det hersker orden i det shorterske (tilsynelatende) kaos, samtidig som lekenheten sjelden forlater musiseringen.

I går viste den gamle mester også med blendende styrke at han stadig er en saksofonist å regne med, både i forløp der han punktmalte musikken med små fraser og da han tro til i «gammeldagse» tenorkor som raskt ledet tanken hen på den unge løven som herjet i Art Blakeys Jazz Messengers på tidlig 60-tall. Det er fortsatt mye blues, i alle avskygninger, igjen i Wayne Shorters uttrykk, og da bandet i partier kokte som en ung, sint hardbopkvartett på en hull-i-veggen-klubb, ble det en slags bekreftelse på at jazzens kanskje mest søkende og uforutsigbart skapende hjerne tross alle sine kreative ekskursjoner og innfall er like dypt forankret i jazzidiomet som noensinne.

Inspirator
At Wayne Shorter også er en vedvarende inspirator for sine kollegaer, kommer til uttrykk i Dave Douglas and Joe Lovano Quintet, en fersk konstellasjon som i sommer turnerer med konsertprgrammet Sound Prints, en henvisning til Shorters kanskje mest kjente melodi, «Footprints».

Trompeter Douglas og saksofonist Lovano, begge blant de beste på sine respektive horn, ledet San Francisco Jazz Collective da ensemblet i 2008 feiret Shorters musikk. Nå har de fått med seg de unge, lovende Lawrence Fields (piano) og Linda Oh (kontrabass) samt trommeringreven Joey Baron, og ga en sterk konsert med originalkomposisjoner (Douglas og Lovano) på repertoaret.

De to blåserne levde godt opp til sitt ry, begge med energifylt tone og teknisk mesterskap som gir en temmelig uangripelig autoritet til hele bandet.

Baron viste seg som alltid som en trommeslager for alle anledninger, og pianist Fields og bassist Oh - sistnevnte en slags godt bevart New York-hemmelighet som nå er på full fart ut i verden, om enn uten Esperanza Spaldings medietekke - bidro på høyst kompetent vis til hyllesten med sikkert og stødig spill.

Om bandet er en sommerfugl eller får et liv ut over inneværende festivalsesong gjenstår å se, men uansett var kvintetten en fin oppfølger - noen kalte det debriefing - til inspirasjonskildens egen konsert.

INSPIRERTE:  Dave Douglas, Linda Oh og Joe Lovano. FOTO: TERJE MOSNES/DAGBLADET
INSPIRERTE: Dave Douglas, Linda Oh og Joe Lovano. FOTO: TERJE MOSNES/DAGBLADET Vis mer