DEBATT

Debatt: Utdanning

Gode og dårlige undervisere

Hobbelstad synes også å glemme det faktum at studentenes læringsutbytte i all hovedsak skyldes (mangel på) egen arbeidsinnsats. 

LÆRING: Inger Merete Hobbelstad bidrar i med sin kommentar til å  sementere en forståelse av undervisning som formidling, skriver Arild Raaheim. På bildet: Forelesning i auditorium 1 ved Samfunnsvitenskapelig fakultet i Oslo. Foto: NTB Scanpix
LÆRING: Inger Merete Hobbelstad bidrar i med sin kommentar til å  sementere en forståelse av undervisning som formidling, skriver Arild Raaheim. På bildet: Forelesning i auditorium 1 ved Samfunnsvitenskapelig fakultet i Oslo. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

«Nå kan du belønnes mer for å fortelle at du er en god underviser, enn for faktisk å være det», sier Inger Merete Hobbelstad i en kommentar i Dagbladet (25.01).

Dette som et innlegg i debatten rundt innføringen av en meritteringsordning for gode undervisere (Fremragende Underviser) som Mat-Nat fakultetet ved Universitetet i Bergen har innført som første institusjon i Norge.

I et forsøk (?) på å si noe presist om hva god undervisning er, hevder Hobbelstad at det bare fins to måter å finne ut om noe fungerer i møtet med studentene; «Det ene er å observere dem i aksjon. Det andre er å se om studentene gjør det bedre etter å ha blitt undervist og veiledet av dem.»

Det Hobbelstad ikke sier noe om er hvem som i så fall skal observere dem i aksjon og hvilke kriterier slik observasjon skal gjøres ut fra. Tradisjonelt har vi overlatt dette til studentene, gjennom de evalueringer de har gjort. Ser vi bort fra det faktum at slike «temperaturmålinger» eller «popularitetsmålinger» ikke har noen effekt på endring av undervisningskvaliteten (jfr Marsh, 2007: Do university teachers become more effective with experience?), bidrar denne praksisen til å sementere en forståelse av undervisning som formidling, noe også Hobbelstad gjennom sin kommenter bidrar til.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer