Gode røverhistorier fra grensetraktene

Debutanten Levi Henriksen har lagt handlingen i sin novellesamling «Feber» til de svenske grensetraktene.

I området rundt Kongsvinger får vi møte mennesker som vakler i livet, de er rammet av en slags livsfeber, og de foretar uventede handlinger for å gjennopprette balansen i livet sitt. Noen ganger blir disse vendingene for dramatiske, slik at leseren tviler og kommer på utsiden av fortellingen. Men like ofte er det gode grep og vendinger som overrasker.

Vekkelsesmøter

Henriksen tar leseren med inn i miljø som ligger oss nært, men som vi vet forunderlig lite om. Spesielt gjelder dette fortellingene som er lagt til pinsemenigheten. Flere av novelleskikkelsene i «Feber» har et forhold til søndagsskolen, Eben Eser og vekkelsesmøter. I den kostelige fortellingen «Vekkelse» møter vi en kretsfengselsfange som gir seg ut for å være predikant. Etter et overopphetet teltmøte forfører han tobarnsmora og tvileren Martha hvorpå han stjeler alle sparepengene hennes.

I denne historien vipper det ikke over mot slutten, men tones ned med en fin avsluttende dialog. Språket i fortellingene er muntlig og lagt nær opp mot hedmarksdialekten, noe som er med på å gi mer trykk og autensitet.

Vil sjokkere

Det er noe befriende i å lese Henriksens skitne små noveller i den etter hvert alt for reine og minimalistiske norske samtidslitteraturen. Henriksen pøser på feite damer med varme hjerter, nyfrelste dansebandvokalister og sleipe vekkelsespredikanter.

Innvendingen må være at fortellingene kunne hatt godt av å være holdt oppe av et strammere grep. Av og til blir forfatteren for opptatt av å sjokkere, og det er strengt tatt ikke nødvendig all den tid miljøene som skildres, er interessante nok i seg selv.

Det er mulig å lese novellene som en slags røverhistorier. I den klassiske røverfortelling beskytter hovedpersonen de undertrykte og opponerer mot det urettferdige og vilkårlige i samfunnets maktutøvelse.

I «Feber» er det ingen opponent, men i skildringen av menneskene ligger det et varmt forsvar for den lille, ubetydelige norske mann og kvinne.